Godt inkluderingsarbeid er ikke gratis
Den norske kirke har nå en gyllen mulighet til å stanse diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser. Men da må Kirkemøtet prioritere midler, hvis vedtakene ikke bare skal bli ord.
(denne kronikken har stått på trykk og på nettsidene til Vårt Land og Dagen)
Kirkemedlemmer med funksjonsnedsettelser er Den norske kirkes største minoritet. 18 prosent av befolkningen lever med ulike funksjonsnedsettelser. Likevel er funksjonshemmede nesten helt usynlige og underrepresentert i kirkelige organer og beslutningsprosesser. Gudstjenester og kirkeliv har lav deltakelse av mennesker med funksjonsnedsettelser. Derfor er kirkemøtets behandling av Sak 7/2023 – «Likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet – universell utforming av og i kirken» godt nytt og svært viktig for over en halv million kirkemedlemmer.
Den norske kirke er underlagt samme diskrimineringslovverk som alle andre virksomheter i Norge, og skal følge myndighetenes krav til Universell Utforming. Som eneste interesseorganisasjon for funksjonshemmede innen kirkelig sektor erfarer vi i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) at kirka nå vil noe mer. og ønsker å sette en standard som strekker seg lengre enn de offentlige kravene.
Fra kirkens sjel.
Kirkerådets forslag går langt og ber kirkemøtet vedta at Den norske kirke skal: «skal være en kirke av alle og for alle, og at mennesker med funksjonsnedsettelser er en ressurs for kirken». Det er en anerkjennelse som springer direkte ut fra kirkens sjel. I Kristus er vi alle likestilt og har like mye verdi. Derfor må Den norske kirke prioritere opp ressurser for å klare å sette handling bak ordene.
Slik lyder forslaget til vedtak:
«Den norske kirke skal.
1. sikre og fremme deltakelse og representasjon av funksjonshemmede
2. styrke kompetanse, bevissthet og erfaringsdeling om barrierer, funksjonshemming og universell utforming
3. fjerne fysiske barrierer
4. fjerne ikke-fysiske barrierer i alt arbeid i kirken
5. være en arbeidsplass som fremmer likestilling, inkludering og mangfold også når det gjelder funksjonshemmede –
6. fremme retten til tros- og livssynsutøvelse for mennesker som mottar helse- og omsorgstjenester
7. ivareta funksjonshemmedes rettigheter og universell utforming i systemer, rutiner og planer og tydeliggjøre hvem som har ansvar for hva.»
I tillegg skal det etableres et nasjonalt, kirkelig råd for mennesker med funksjonsnedsettelser. Det er en gledelig nyhet av internasjonal karakter. Så langt vi kjenner til finnes det ikke noe tilsvarende i andre land.
Les hele saksdokumentet til kirkemøtet her
Kirkemedlemmer utestenges
I sommer går det et unikt pilegrimstog fra Stiklestad til Olsokferining i Trondheim. 13 synshemmede har deltatt i en tilrettelagt pilegrimsvandring. Dette er et godt eksempel på at kreves ekstra ressurs og fagkunnskap når alle skal kunne delta i en av kirkens manfoldige aktiviteter. Uten solide ledsagere, høy kompetanse om ulike funksjonsnedsettelser, tilrettelegging av materiell i ulike formater og et omfattende støtteapparat er slike inkluderende tiltak umulig.
På Stiklestad fikk pilegrimene høre Odin Waage formidle Hellige Olavs radikale påbud om å slutte å sette vanskapte barn ut i skogen. «Alle er mennesker er like verdifulle for Gud», sa Olav til vår tids «vanskapte». Ingen skal lenger settes utenfor eller erfare at de blir ekskludert. Det skjer dessverre fremdeles, nå kan det komme en endring på dette.
KABB har jobbet med funksjonshemmedes rettigheter til trosutøvelse og deltakelse i møte med og i samarbeid med Den norske kirke i 90 år. Ennå er det mye å gjøre. Det finnes for eksempel ingen salmebok som er tilrettelagt til praktisk kirkelig bruk for blinde, svaksynte eller folk med lesevansker/dysleksi. Det er diskriminerende og stenger folk ute fra å delta i kirkelige kulturelle og åndelige aktiviteter.
Trenger et løft
Kirkerådets forslag kan gi inntrykk av at det vil ha små økonomiske konsekvenser å iverksette de store endringene som må til. Vår erfaring er det motsatte. Godt og faglig inkluderings- og tilretteleggingsarbeid er ikke gratis. Et stort analyse og innsiktsarbeid må gjøres for å finne ut hvilke tiltak som må settes inn og konsekvensene av dette. Det nye rådet må få ressurser til å gjøre jobben sin.
Kirkens inkluderingsprester driver et omfattende arbeid basert på små ressurser for mennesker med utviklingshemming. Døvekirken jobber med tilrettelegging av gudstjenester og trosopplæring og trenger, på samme måte som KABB, mer støtte. Kirkens tjenester til den svært sammensatte og marginale målgruppen må ikke settes opp mot hverandre. Nå er det tid for å løfte hele laget.
