Flytt deg!

Har du vært på kurs nå? Har du også fått det spørsmålet når du entusiastisk forteller kollegaer eller venner om hva som må til for å forandre verden?

Jeg har vært på kurs. Jeg har fortalt i euforisk glede over ny kunnskap. Jeg tror kanskje ikke det forandrer verden i stort, men at det kan forandre din og min verden der vi er, helt klart.

Du er skeptisk, det er tilbud om kurs og coaching all over. Du teppebombes på facebook, du må ta grep, bli sjef i eget liv, styre tanken, tenke positivt, eller i det siste faktisk ikke, la kroppen få den aller beste kortreiste, økologiske, biodynamiske maten, og forandre en skakkjørt verden. Det blir i overkant mye, og fristelsen til å trekke seg helt tilbake med strikketøy eller pc, lydbok og en kopp kaffe er stor. Så hvorfor skal du høre på meg?

Fordi jeg har sett at dette jeg skal fortelle om funker i praksis for blinde og svaksynte. Og de ble, om mulig, enda mer entusiastiske enn meg. Det er dette det handler om:

Haptisk kommunikasjon!

Kurset fant sted på Hurdal syns- og mestringssenter for noen få uker siden. Kristin Berg i Kommunikare Kursformidling har fått midler fra Blindeforbundets Forskningsfond til prosjektet ”Haptisk kommunikasjon, et tilgjengelig verktøy i rehabilitering og pedagogisk oppfølging av synshemmede”. Til kurset var det hyret inn profesjonelle instruktører fra gruppen Hapti-co.

Ja, dette hørtes jo utrolig spennende og livsforandrende ut tenker du nå…, eller ikke.

Ikke la deg lure av en litt tørr tittel, navnet skjemmer ingen og alt er mer enn det du ser (særlig for kursdeltagere på Hurdal). Hva er dette da, og hva kan det bety i livet?

Her får du noen sitater fra bruker av haptisk kommunikasjon, videre beskrevet som HK:

 

”HK gir meg oversikt og kontroll på omgivelsene”

”HK kan erstatte en del av mitt synstap, og gi informasjon om nonverbale signaler, kroppsspråk, ansiktsuttrykk, følelser og reaksjoner”

”HK gir meg informasjon på en rask og diskre måte”

”HK gir meg økt sosial inkludering, bedre samspill med andre, og jeg kan vise adekvat omsorg og hensyn”

”HK gir meg muligheten til  fortsette med tidligere aktiviteter”

”HK gir meg flere inntrykk og minner”

 

Og hvordan i all verden kan dette skje? Ved å gi signaler via berøring. De formidler visuelle/auditive inntrykk fra omgivelsene og endringer i miljøet som personer med nedsatt syn/hørsel ikke oppfatter. HK utfyller den eksisterende kommunikasjonen.

Det er bestemte signaler gitt på rygg eller arm, på en bestemt måte i en bestemt rekkefølge. HK er berøring med betydning.

Hva kan beskrives? Det meste faktisk. Omgivelsene du er i og hva som skjer der. HK kan også brukes for å ledsage som alternativ til tradisjonell ledsaging.

Hvorfor skal vi bruke HK? Det gir personer med nedsatt syn/hørsel mer kontroll, ved å få oversikt. Det er tidsbesparende og diskret. Man kan høre/se på for eksempel et foredrag, og samtidig få informasjon med berøring hva som skjer i rommet. Det kan gis samtidig uten å forstyrre andre på en diskret måte.

På kurset opplevde deltagerne en mestring og kontroll over situasjoner som overrasket. For de av oss som var ledsagere var det flott å kunne gi mer informasjon enn bare synstolking. Det å beskrive et rom ved å tegne på ryggen samtidig ga bedre informasjon.

Plutselig ble kaffemaskinen mulig å bruke fordi den var tegnet på ryggen, og det oppfattes og huskes bedre enn bare ord.

Ved å ha lært seg dette systemet kunne en blind foreleser til enhver tid ha oversikt over klasserommet ved hjelp av en ledsager som ga berøringstegn på ryggen. Hvem rakk opp hånda, hvem kom og gikk, hvor var kaffen plassert, hvor er dørene i rommet osv.

Ledsaging blir som regel praktisert ved at ledsager kommer først. Her kunne ledsager komme i annen rekke, og i tillegg gi tegn til best plassering på en diskret måte. Ved å beherske denne teknikken kan man gå på tur og samtale om et tema. Informasjon om trapp, sving, opp og ned gis ved berøring. Da kan samtalen flyte på en bedre måte.

Et nyttig tegn å kunne er ”flytt deg”. Ved enkel berøring på armen gis beskjed om å flytte seg frem eller tilbake, hit eller dit. Det fikk en av damene til å utbrøte: Det skulle barna mine ha visst om. Hun skjønte jo at hun hadde stått i veien stadig vekk, og ingen ville si noe. Hun skulle hjem å lære bort. Så slipper noen å kvie seg for å si ifra, og andre å lure på om de er i veien!