Håndarbeidsgleder
Inger Anne Ilebekk elsker håndarbeid.
Av Inger Anne Ilebekk, gjestestkribent i Synlige stemmer.
-Assistenten min tok på seg bind for øynene, på den måten lærte hun meg å hekle. Inger Anne Ilebekk finner stor glede og inspirasjon i håndarbeid. Selv om hun er blind, kan hendene trylle fram de vakreste ting.
-Jeg synes det er utrolig flott å tenke på at det var noen som fant opp at en kunne lage plagg med garnnøster, masker og pinner. Jeg lærte å strikke da jeg var 9 år og da så jeg ganske godt, men jeg lærte meg fort at jeg ikke skulle se på maskene. Jeg kjente dem med å kjenne på dem og det hjelper meg nå når synet er så dårlig. Jeg hadde også veldig lyst til å lære å hekle, og for noen få år siden fikk jeg assistenten min til å lære meg det. Hun tok på seg bind foran øynene og slik fant hun ut hvordan hun skulle lære meg å hekle.
Jeg har alltid vært glad i farger, og det å miste fargesynet har vært veldig trist. Men da må en bruke hjelpemidler for å merke nøstene med lapper med blindeskrift og skrive hvilke farger de har, eller en kan legge de i forskjellige poser.
Det finns en app som synshemmede kan bruke ved å ta bilder med mobilen. Mobiltelefonen forteller deg hva bildet inneholder med syntetisk tale. Da kan jeg ta bilde av garnnøstet og får vite hvilken farge jeg har foran meg. Det finnes også en fargeindikator som er et hjelpemiddel som finnes hos NAV.
Slik kan jeg fortsatt sette sammen farger og det gir meg mye glede. Jeg spør jo ofte noen som ser godt om å hjelpe meg å se om fargene passer fint sammen. Jeg synes det er veldig moro å ikke alltid bruke et mønster, men det kan være greit å ha hjelp med å vite hvor mange masker en skal ha. Ellers så synes jeg det er utrolig moro å skape mine egne mønster. Da blir de plaggene litt ekstra spesielle. Og jeg vet at ingen andre har nøyaktig det samme som meg. I vår lærte jeg et mønster som heter falske fletter. Det har jeg brukt som vrangbord, og som mønster på ei jakke og en genser. Jeg synes også det var moro å hekle en løper med oldemors ruter og da kunne jeg få brukt opp restegarn. Da hjalp assistenten min meg med å sette dem sammen slik at det passet best sammen med fargene.
Jeg synes det gir meg så mye når jeg kan hekle en duk, en veske eller strikke en jakke. Det er viktig for meg å skape noe med hendene mine som kan være til glede for andre mennesker. Det gir meg en utrolig stor glede.
Håndarbeid gir meg også en hvilestund i alt stress og mas og krav i hverdagen. Når jeg er stressa eller har opplevd ting som er tunge, da er det bare helt utrolig å sette seg ned og ta strikketøyet eller hekletøyet. Da forsvinner stress, og tankene flyr mens maskene flyr av sted og blir til et nydelig produkt. Og hvis jeg leser ei bok, så kan jeg strikke eller hekle mens jeg lytter på boka samtidig.
Garn, pinner og heklenål gir meg inspirasjon, og det er en god vitamininnsprøyting. Så jeg håper at det jeg deler her om hva håndarbeid betyr for meg, også kan inspirere andre – både synshemmede og de som ser godt – til å begynne med å strikke eller hekle.
