Innenfor eller utenfor?
-Det skal ikke mer til enn at jeg blir sett på som en vanlig person.
-Jeg har vært aktiv i et par menigheter, men har slitt med å finne meg til rette. For meg var fellesskapet viktigst, men det fungerte ikke så godt.
– En gang leste jeg et sitat, som nærmest har blitt mitt livsmotto, sier Odd-Martin Baanrud. “Life is a process, not a principle. A mystery to be lived, not a problem to be solved.” “Livet er en prosess, ikke et prinsipp. Et mysterium som skal leves, ikke et problem som skal løses.”
Odd-Martin Baanrud(34) fra Lillesand er blind. Det har han vært hele livet. Hans store lidenskap er lyd – i forskjellige sammenhenger. Han er en habil sanger, spiller trekkspill, er lydtekniker og en ivrig radioamatør. Absolutt gehør har han også.
Hvordan opplevde du å engasjere deg i en menighet?
-Da jeg tok på meg oppgaver som lydtekniker i en menighet, viste det seg fort at det var en del utfordringer, selv om jeg gikk inn for at det skulle fungere. Jeg kom med ulike forslag til løsninger, men det var ingen som var villige til å gjøre noe særlig med det. Det førte til at jeg trakk meg tilbake.
Jeg valgte å prioritere fellesskapet framfor å styre med tilrettelegging, som for eksempel sangtekster i punktskrift. Likevel følte jeg meg ikke inkludert i fellesskapet.
Jeg ønsket så sterkt at tjenesten ved miksepulten skulle bli bra, at jeg godtok et fellesskap jeg egentlig ikke trivdes noe særlig i.
Dette var jo første gangen en menighet faktisk var interessert i noen ressurser jeg har, selv om jeg bare må innse at de egentlig aldri anså meg som lydtekniker.
Jeg bare var der liksom.
Hva tenker du om det?
-På en måte er det trist, men på en annen måte bare like greit. Jeg vet jo ikke om det hadde med synshemningen å gjøre, men kanskje.
Hva skal til for at du skal føle deg inkludert?
-I en sosial sammenheng skal det ikke mer til enn at jeg blir sett på som en “vanlig” person.
Aktiviteter må man ofte tilrettelegge litt, avhengig av aktiviteten. Mange tror nok at tilrettelegging er mye vanskeligere enn det kanskje er. Jeg tror ordet “hjelpemiddel” for en del kan virke litt uoverkommelig, men det trenger det absolutt ikke være.
Har du opplevd å føle deg utenfor fellesskapet på andre arenaer?
-Ja, det har jeg, for eksempel på sosiale aktiviteter i regi av kommunen. Men jeg tror ikke det har med synshemningen å gjøre, snarere at jeg av andre årsaker ikke har passet inn.
Er det forskjell på å være sammen med seende og å være sammen med synshemmede?
-I utgangspunktet opplever jeg ingen forskjell. Og hvis jeg gjør det, tror jeg det har mer med å gjøre at vi er forskjellige som mennesker. Det er ikke gitt at en trives sammen med noen bare fordi vi har en felles funksjonshemning.
Blindeforbundet har offentliggjort undersøkelser som viser at synshemmede har større sjanse for å få psykiske problemer og føle seg ensomme. Hvorfor tror du det er slik?
-Fordi det å ikke kunne se, er et stort tap. Og selv om man i dag kan ha et godt og meningsfylt liv som synshemmet, er dette tapet noe man alltid vil bære med seg.
Dette høres ganske brutalt ut, men det er faktisk slik det er.
I mange år skjøv jeg vanskelige og negative tanker vekk med setningen “Det er jo så mye jeg kan!”
Den har jeg nå byttet ut med “Ja, jeg må leve med et tap, men på tross av det, kan jeg mye”.
Da jeg begynte å akseptere at jeg må leve med en del begrensninger, ble livet lettere.
Selvsagt har jeg visst det hele livet, men steget fra å innse til å akseptere var ganske langt.
Det tok drøye 30 år før jeg skjønte det.
Det betyr ikke at livet har blitt en dans på roser, det har blitt lettere.
Jeg sier heller ikke at dette er løsningen på alle problemer, men jeg tror dette med aksept er viktig.
Hva fikk deg til å komme til den konklusjonen?
-Jeg vet faktisk ikke hva som gjorde at jeg kom til dette med å akseptere tap. Det bare gikk opp for meg. Det skulle ikke forundre meg om det var Han der oppe som ga meg et hint.
Er det tabu å snakke om å føle seg utenfor eller om synstap som en begrensning?
-Jeg har inntrykk av at det har blitt mindre tabu med årene. Det har blitt satt mye fokus på psykisk helse i senere tid, og jeg tror det er mer akseptabelt å snakke om slike ting nå enn før.
Hva betyr KABB for deg?
-KABB har betydd mye for meg, mer enn jeg faktisk har vært klar over. Det er ikke sikkert jeg hadde vært radioamatør nå, hvis det ikke hadde vært for et innslag som Frank Tangen i KABB lagde til “Barnas lydavis” i 1992!
Det er garantert venner jeg ikke hadde hatt, dersom det ikke hadde vært for KABBs ulike arrangementer. Jeg kan også takke KABB for å ha blitt kjent med mennesker som har vært til stor hjelp i forskjellige livssituasjoner.
Les Heid Halvorsens tekst: Funksjonsnedsettelser er ikke bare en variasjon
