-Jeg syklet Birken – uten å se!
av Inger Anne Ilebekk
-Skal ikke vi to sykle halvbirken på tandem? sa broren min.
-Du tuller, sa jeg.
Nå tenker jeg tilbake og husker godt bruset i kroppen da vi kom i mål. Jeg klarte det!
I august 2019 syklet jeg halvbirken på tandem sammen med broren min, Lars Inge. Pappa var med på elsykkel. Forresten kan jeg nevne at jeg er en dame på 45, nesten blind og mosjonen min består mest i å gå tur med førerhund.
Det var veldig spennende å starte i rittet. Vi hadde jo en gammel tandemsykkel som bare hadde 7 gir, så jeg visste at vi måtte gå noen bakker. Mange ganger var jeg veldig sliten og måtte ned i kjelleren. Jeg husker at det kom en buss som samlet opp mennesker som ikke hadde klart å sykle løpet. Lars Inge spurte om jeg ville være med på den bussen, men da svarte jeg: -Nei, jeg skal klare dette!
Mange mennesker stod langs veien. Når vi kom syklende eller gående med tandemen så heiet de på oss. Til og med de som syklet forbi oss heiet.
-Dere er helt rå! ropte de.
«Birken» eller Birkebeinerrennet startet først som tur-renn på ski fra Rena til Lillehammer. Det er til minne om birkebeinerne som flyktet med kongssønnen Håkon over fjellet på ski i år 1204 fordi baglerne ville ta livet av Håkon. Siden ble det sykkelritt på samme distansen, ca 8 mil. Nå kan man også sykle «Halv-birken» som er på 4 mil. Denne starter oppe på fjellet på Pellestova. Da slipper en å sykle de lange og tunge bakkene opp til høyfjellet.
Det var bare vi som syklet tandem denne gangen, men jeg vil anbefale alle som er i litt god form å ta en slik utfordring, selv om det er slitsomt. Jeg skal innrømme at jeg var redd i perioder når vi syklet ned bratte bakker der det gikk fort og det var dårlig grusvei. Men hele rittet gikk heldigvis helt godt. Da vi kom til mål, ble vi intervjuet på storskjerm. Det var så stas!
-Der kommer en tandem – og den er ikke ny i dag og ikke i går heller! sa speakeren.
Vi ble spurt om vi kunne tenke oss å gjøre dette igjen. Der og da svarte jeg at da måtte jeg ha en bedre sykkel. Og kanskje kan jeg tenke meg å gjøre det igjen.
Jeg var veldig stolt av meg selv som hadde klart å sykle «Halv-birken» selv om vi måtte gå enkelte bakker som var så bratte at vi ikke klarte å sykle med tandemen. Det har vært gøy å fortelle dette til mine venner og jeg har bare fått skryt av dem. Det er godt å høre noen si at jeg er ei tøff dame som ikke gir seg med det første. For jeg var redd jeg hadde tatt meg vann over hodet da jeg sa ja til å være med. Men det går faktisk an å være med på et slikt ritt selv om en ikke ser så godt eller er i supergod form.
Så takk kjære storebror, at du tok meg med på halvbirken.
Klikk på lenken under om du vil være med på nettmøte onsdag kl. 10.00
Lenke til nettmøte om sykling og synshemmede onsdag 29.7 kl. 10.00
