Kreativ i koronatid

Mæland

– Det er krevende å speile en virkelighet når du ikke fullt og helt kan ta del i den selv, sier Kurt Ove Mæland. Foto: Bjørn Olav Hammerstad, Dagen.

Til vanlig er det gøy. Men nå er det vanskelig. Jeg synes ikke det er noe kjekt å sitte og snakke via en skjerm.

Kurt Ove Mæland (49) er blind. Og han elsker å formidle. Til vanlig jobber han som musiker, visesanger, journalist og menighetsarbeider. Han har utgitt flere plater. Han er en person som sprer energi rundt seg, og mange av tankene han har i hodet kommer ut som sangtekster eller ideer til radioreportasjene «Blindebukk» som han lager for KABB.

-Det som er gøy er å snakke med folk og fysisk være sammen med dem, for å speile inntrykkene videre til flere. Jeg elsker å gjøre noe som er til inspirasjon og glede for andre, og nettopp det veldig vanskelig nå.

Korona

I denne våren med tiltak mot koronasmitte er det mange synshemmede som opplever en annerledes hverdag. Mennesker som KABB er i kontakt med forteller om mer isolasjon, vansker med å bevege seg ute på grunn av avstandsreglene og at en del sosiale aktiviteter er blitt flyttet fra tradisjonelle møteplasser til nett.

Hva er de største forandringene for deg?

-At det har vært og er så lærerikt. Nå lager jeg plate med å sende lydfiler frem og tilbake til musikerne mine. Og jeg har ikke noe særlig peiling på å jobbe på den måten. Men det viser seg at jeg får det til, og det er jeg stolt av.

Det sier noe om at Kurt fokuserer på det positive i sitt eget liv når det gjelder koronakrisen.

-Det er veldig gøy. Altså ikke korona-situasjonen men det at jeg må lære å tenke på nye måter. Takle de utfordringene som kommer. Det er helt annerledes enn det pleier å være.

 

Kroppsspråk

Kurt har hatt en nyretransplantasjon og må være uhyre forsiktig med smitte. Han kan ikke kan gå i butikken en gang, og ikke jobbe og være i kontakt med folk. Dette føles svært begrensende. Han er veldig opptatt av det sosiale samspillet og å tilbringe tid sammen med andre. Selv om han er blind, forteller han at kroppsspråk er viktig i kommunikasjonen.

-Jeg merker om personen foran meg er stresset, oppfatter de små bevegelsene. Kjenner jo lukter og kanskje han eller hun er usikker overfor meg. Som journalist er det artig å sense slike ting, og i et intervju kan jeg gjøre gode poenger av det. Her om dagen var jeg nødt til å gjøre et intervju på telefon. Det var helt grusomt. Det var liksom ikke noen kjemi der. Og når vi kun må snakke via elektronikk, sier en venn til meg: Jeg skjønner jo ikke humoren din, Kurt når jeg ikke ser deg!

Podkast for KABB

Kurt forteller at korona-utbruddet gjør at han er mye hjemme med familien der de bor i Morvik utenfor Bergen. Familien består av kona Sissel og barna Eilen (18) og Alexander (15).

-Jeg føler meg ikke alene og jeg har det faktisk ganske travelt. Det er en del digitale tilbud for eksempel fra KABB som jeg ikke har hatt tid til å sette meg inn i. Men jeg synes det er utrolig bra at det finnes så mye å lytte til.

KABB har lansert både nettradio, oppmuntringstelefon og møteplasser på nett, og Kurt er en viktig bidragsyter til KABBs podkast.

-Også må du skrive noe skikkelig bra om KABBpodden, sier han.

-Mange tenker kanskje at en podkast fra KABB bare er beregnet for blinde og svaksynte, men dette er virkelig kvalitet for alle. Intervjuene og reportasjene er inspirerende, dette må flere høre på. Den finnes blant annet på Spotify og på kabb.no.

 

Bekymret

Noen ganger er Kurt en mann som bekymrer seg. Og han er ikke overrasket over korona-utbruddet. Han har luktet på tanken om en pandemi tidligere og reagerer med å tilpasse seg.

-Jeg var egentlig forberedt, visste at det kom til å skje en gang, og nå er jeg i risikogruppen. Da krisen var et faktum, syntes jeg det var skummelt. Jeg gruet meg til dagene som skulle komme. Men mennesket er slik at man omstiller seg…

Kurt forteller at det ligger en trøst i å ha en kristen tro.

-Troen har noe å si i alt. Den er en trygget enten det er slik eller sånn.

 

Krevende med skjerm

Er synshemmede mer vant til å tilpasse seg begrensninger?

-Om noen føler at de må godta og tilpasse seg begrensninger, burde de i alle fall ikke gjøre det. Men det å være blind, gjør kanskje at du må være flinkere til å finne veien. Du er bedre på å ikke bruke mainstream-løsningen i et problem. De fleste går den samme veien når de skal løse noe, sånn generelt. Men jeg må bruke andre talenter og andre forutsetninger for å nå det samme målet. Kanskje jeg er litt flinkere slik?

Kurt forteller at han har vært med på en del nettmøter. Han ser det som et nødvendig redskap, men er ikke veldig glad i samtaleformen. Det kan by på problemer med å få koblet seg til. Han er en person som setter stor pris på å få hjelp, men det er aller kjekkest å få det til selv.

-Husk på at når du er blind, har du ikke oversikt over en skjerm. Man bare hører punkt for punkt når man bruker programmer som leser opp det som står på skjermen. Også blir jeg redd for å ta for mye plass og ikke oppfatte situasjonen helt. Kommunikasjon er krevende nok om man ikke skal ha en skjerm i mellom.

 

– Det er krevende å speile en virkelighet når du ikke fullt og helt kan ta del i den selv.