La retten til å delta bli brukerstyrt!
Brukerstyrt personlig assistanse er ikke en omsorgstjeneste, men et likestillingsverktøy.
Jeg har lest flere saker i det siste om personer som har problemer med å få tildelt det de trenger av Brukerstyrt Personlig Assistanse. En BPA er en assistent som skal hjelpe en funksjonshemmet med bistand i dagliglivet slik at den funksjonshemmede kan leve et aktivt og selvstendig liv. Men for å få denne tjenesten må man først gjennom en søknadsprosess hvor kommunen skal kartlegge brukerens behov, for så å gi et vedtak på et visst antall timer med assistanse i uken. Dermed blir det på kommunens betingelser at en slik hjelp blir gitt, ikke på brukerens – det er ikke brukeren selv som får stå for innholdet i sin egen hverdag!
For å illustrere hvordan tjenesten BPA blir tilmålt kan vi ta utgangspunkt i en rettighet de aller fleste kjenner til – retten til barnehageplass. La oss gjøre et tankeeksperiment.
Se for deg at du er innkalt til samtale etter at du har søkt om barnehageplass, for nå skal kommunen kartlegge behovet ditt for denne plassen og gi deg et vedtak basert på hva kommunen plikter å tilby.
På intervjuet er det flerfoldige skjema du må fylle ut eller, for man er jo opptatt av ting ikke skal være så komplisert, du får tilbud om å avgi svarene muntlig i form av et intervju. Her møter du alle mulige spørsmål om hvordan hverdagen er, hva du klarer og ikke minst hva du ikke klarer selv når du har barnet hjemme. Er det vanskelig å dra på butikken å handle – ja skjønner, da må du nok ha barnet ditt to timer i uken hos oss. Må du gjøre husarbeid? – ja vi tilbyr en time hver 14. dag til dette. Er det ikke nok sier du? Hmm, dette er standardtilbudet vårt, men vi kan jo se om vi får til noe mer hvis det viser seg at det ikke er andre ting du får til.
Videre, går du i medisinsk behandling? Ja vel, men det går sikkert fint å ta med den aktive 3-åringen dit, han kan sikkert løpe litt rundt i gangene mens du ligger i røntgenmaskinen – vi innvilger ikke pass til dette. Å men du har flere barn? Det er selvvalgt å få barn vet du, dette er noe man må ta høyde for i familieplanleggingen, vi innvilger ikke pass til et barn på bakgrunn av at du har valgt å få et barn til.
Når og hvordan lager du mat? Å du serverer Fjordland for å få hverdagen til å gå opp? Ikke økonomisk lønnsomt sikkert, finnes det noen annen måte du kan prioritere matlagingen på? Kanskje du og naboen kan gå sammen om å lage middag annenhver dag?
Hva med personlig hygiene? Joda, vi innvilger selvsagt en time i uken til pass av barn slik at du kan få tatt deg en dusj – men hvis du vil ha en dusj en annen dag også, så må du dele opp denne timen gjennom uka – et kvarter pr dusj skulle holde i massevis det, det er jo det jeg selv bruker. Men i ditt tilfelle må du komme deg hjem fra barnehagen, dusje og komme deg til barnehagen igjen da det kun er dusj vi innvilger pass til – ikke reise til og fra barnehagen. Og dessverre kan vi ikke innvilge alle timene sammenhengende eller på samme dag, det klarer vi ikke å organisere. Men vi er jo samarbeidsvillige og skal selvfølgelig prøve å strekke oss så langt vi kan. Smilefjes.
Hittil, etter å ha avslørt store deler av privatlivet ditt, så er du innvilget tre og en halv time i uka for ditt barns opphold i barnehagen. Fortsatt ikke nok? Å, du jobber i tillegg – og uten fulltidsplass i barnehagen så kommer du deg ikke på jobb? Men husk at du har rettigheter da, arbeidsgiver plikter å tilrettelegge vet du? Har du snakket med sjefen? Vanskelig? Jo da jeg kan nok skjønne sjefen din, det er jo litt dumt om du ikke er på jobb. Har du noen familiemedlemmer eller venner som enten kan passe barnet ditt hver dag eller som kanskje kan steppe inn for deg på jobben? Ikke det? Nei, da burde vi nok vurdere om uføretrygd kanskje er det rette for deg i din situasjon.
Syns du denne samtalen er satt på spissen til det absurde? Da skal du vite at dette er dagligdagse samtaler mellom kommunale vedtaksbesluttere og mennesker som søker om Brukerstyrt Personlig Assistent. (BPA)
Brukerstyrt personlig assistanse er i dag hjemlet i Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester, og blir dermed sett på av kommunen som en alternativ måte å organisere en hjemmetjeneste på. Samfunnet er nå engang lagt opp og tilpasset mennesker men en viss type funksjonsevne, noe som igjen gjør andre mennesker til det vi omtaler som funksjonshemmet. For å kompensere for ulike måter å fungere på trenger forskjellige virkemidler, dette gjelder alle. For å kunne stå i arbeid trenger de fleste småbarnsfamilier en barnehageplass basert på et standardtilbud, for å ha helse til å fungere i samfunnet trenger vi fastlegen, for å få tilgang på mat trenger de fleste av oss en tilbyder, gjerne i form av en butikk. Og for å mestre samfunnsskapte barrierer trenger noen av oss BPA!
Er det virkelig så vanskelig for alle å forstå at BPA IKKE er en omsorgstjeneste? DET ER ET LIKESTILLINGSVERKTØY!
Når politikerne ikke har greid å skape et samfunn som er tilgjengelig for alle, må man heller finne de gode løsningene slik at individet kan nyttiggjøre seg samfunnet og være en bidragsyter til fellesskapet. Løsningen er rettighetsfestet BPA! Når vi med en annerledes måte å fungere på ikke lenger trenger å kjempe om retten til å delta og bidra i samfunnet – ja, da kan vi faktisk bruke ressursene våre til å delta og bidra!