Ridderuka gir meg mestring
Skrevet av: Kristin-Michaela Reidarson, Synlige stemmer.
– For en uke siden deltok jeg på Ridderuka for 30. året på rad. Hver gang dette flotte arrangementet er over, begynner jeg å glede meg til det neste.
Ridderuka har en positiv påvirkning på livet, ikke bare den uken det pågår, men hele resten av året. Jeg har trent mer og mer de siste årene med blant annet Ridderuka som mål. Etterhvert har det blitt lettere å trene, noe som de to siste årene har gitt resultater. Det er moro å se hvor mye bedre form jeg er i nå enn tidligere, og med Ridderuka som målsetting skal jeg fortsette med trening. For neste år er det en ny Ridderuke som venter på meg.
Startet som skikurs
Erling Stordahl var mannen bak Ridderrennet og Ridderuka. Han var blind og bosatte seg på Beitostølen hvor han arrangerte skikurs for blinde. Etter hvert fikk han ideen om å arrangere et skirenn for synshemmede og i 1964 ble det første Ridderrennet arrangert. Etter hvert vokste Ridderrennet fra å bare være et skirenn til å bli Ridderuka som nå er et internasjonal skiuke for syns-og bevegelseshemmede. Erling Stordahl også ildsjelen bak etableringen av Beitostølen Helsesportsenter som ble bygget på begynnelsen av 70 tallet med støtte fra Lions TV aksjon Røde fjær.
Ridderuka er blitt et stort arrangement som samler flere hundre deltagere fra hele verden og det er opp igjennom tiden også kommet tilsvarende ski arrangement i andre deler av verden. USA har blant annet sin variant som heter Ski for light. Jeg har selv deltatt på Ski for light en gang for mange år siden.
Utpå høsten når mange i miljøet begynner å tenke på Ridderuka, blir jeg ofte spurt av venner om jeg skal dit i år. Da er svaret mitt: «selvfølgelig, jeg er jo fast inventar på Ridderuka». Ridderuka har blitt en viktig årlig happening for meg.
På ski med helseministeren
Som deltager på Ridderuka får vi tildelt en ledsager som går sammen oss i skisporet. De som er ledsagere kommer fra blant annet Norges Idrettshøyskole i Oslo. De har Ridderuka som en del av grunnfaget, og det gjør at det er nye ledsagere fra år til år. Siste uka før jeg reiser, er alltid spennings momentet, hvordan er ledsageren jeg får? I år var jeg heldig og fikk en både hyggelig og flink ledsager. Hun gjorde en god jobb i sporet og motiverte meg underveis da jeg begynte å bli litt lei de bakglatte skiene.
I fjor ble imidlertid ledsageren min syk og det store spørsmålet var, hvem får jeg som ledsager på selve Ridderrennet. Jeg ble både paff og overrasket da jeg fikk vite at den nye ledsageren som skulle gå sammen meg på Ridderrennet ikke var helt hvem som helst, det var Helseminister Bent Høie. Vi kom oss igjennom 20 km sammen. Ridderrennet 2018 vil nok stå som et spesielt minne for meg.
Skiglede
De første årene jeg deltok på Ridderuka var Ridderrennets korteste distanse 10 km, en stor overgang fra Barnas Ridderuke hvor jeg hadde gått 5 km. Etter det første Ridderrennet mitt var jeg ganske stolt da jeg kom i mål etter å ha gått 10 km!
Siden har jeg vekslet litt mellom distanser jeg har gått, men i 2001 fikk jeg en ledsager som motiverte meg til å gå 20 km for første gang. Året etter tok jeg mot til meg og prøvde meg i alpinbakken også. Det var moro å oppleve at mye av alpinteknikken fremdeles var der, og etter en uke med noe trening i bakken deltok jeg i min første alpinkonkurranse. Det ble 3. plass!
Jeg anbefaler alle som vil prøve å finne skiglede enten på bortover-ski eller nedover-ski å delta på Ridderuka. Jeg vet om flere synshemmede som nettopp har funnet skigleden etter å ha deltatt på Ridderuka og som også kommer igjen år etter år.
