Si nei til helbredelsespress

Jeg er nesten blind, sånn teknisk sett så har jeg et stort skotom i skarpsynet som for eksempel betyr at jeg ikke kan lese vanlig skrift. Egentlig så burde jeg vel bruke hvit stokk, men det liker jeg liksom ikke, så da gjør jeg ikke det. Tross vanskelighetene så er jeg kristen. Jeg liker å gå på møter, men jeg liker ikke å gå til forbønn. Gud presser ikke, gjør han?

På jobben min er jeg ofte i kontakt med andre kristne mennesker med forskjellige funksjonsnedsettelser, mennesker som «funksjonsfriske» nok kan tenke at har et problemfylt liv. Det er helt forståelig at om man ser noen i rullestol eller noen med hvit stokk, så kan man fort tenke at situasjonen deres er kjip. Og i forlengelsen av det vil nok folk i kristne karismatiske miljøer tenke at disse trenger helbredelse: «vi må be for dem».

Jeg har selv vokst opp i en menighet hvor det ofte inviteres frem til forbønn. Men jeg går aldri frem selv om jeg jo er midt i målgruppen. Det er mange grunner til at jeg ikke går frem på en slik helbredelsesoppfordring, men jeg har funnet ut at i slike settinger så må jeg tenke mere på meg selv enn på de som eventuelt ber for meg. De som forventer at jeg skal ha en åndelig opplevelse eller at det skal skje noe. Men selv om jeg kan si «nei» til forbønn, så vet jeg at det finnes folk i liknende situasjoner som ikke er like komfortable med å si «nei», selv om de ikke føler for å bli bedt for.

Selv om forhåpentligvis ingen menigheter verken ønsker eller har til hensikt å sette sine funksjonshemmede medlemmer i en form for presset situasjon, så har i hvert fall jeg opplevd at det faktisk er det som skjer. Forventningen til de som ber, pluss oppfatningen om hvordan er from kristen skal eller bør oppføre seg. «Hvis du er kristen må du gå til forbønn så ofte du kan» eller noe i den duren. Det er i hvert fall det jeg har følt på, etter å ha gått til forbønn mange ganger uten resultat. Det handler ikke om at jeg ikke tror at Gud helbreder, det handler om at jeg ikke vil la meg presse av mennesker. Gud er ikke sånn, han presser ikke. Jeg skal gå til forbønn den dagen jeg virkelig kjenner på at Gud kaller meg, ikke før.