De andre
Vi er forskjellige. Noen ser – andre ikke. Noen går – andre ikke. Når små barn oppdager noe nytt, kan de peke og spørre. Som oftest ligger det nysgjerrighet bak reaksjonene eller spørsmålene. Hvordan forholder de voksne seg til barna da? «Hysj», «Ikke pek», «Ikke si sånn»? Eller setter man seg ned og forklarer? Hva slags forhold har vi selv til mennesker som ikke er som oss? Holdninger har en sterk tendens til å gå i arv.
Setningen «mennesker som ikke er som oss» virker tilforlatelig i sammenhengen, og vi stiller kanskje ikke spørsmålstegn ved en slik tanke. Det er her det fort kan bli litt grums i tankene og holdningene våre. Allerede her har vi nesten sporet av. Vi har lagt grunnlaget for skillelinjene mellom oss og de andre. Skillelinjer vi tegner opp i eget hode, kan være basert på fordommer, mangel på kunnskap, usikkerhet eller dårlige erfaringer. De automatiske holdningene som slår inn, gjør at vi altfor enkelt stadfester etablerte skillelinjer. Dermed blir disse holdningene forsterket, selv om vi egentlig burde utfordre dem.
Hva er det som definerer et menneske? Hva gir mennesket verdi? Livet handler vel ikke om å kunne gå opp en trapp eller å kunne se godt nok for å kjøre bil. Begge deler er praktisk, men det er ikke det som definerer oss som mennesker. Mennesket har sin verdi i kraft av det vi er og ikke hva vi gjør.
Mennesket er ukrenkelig. Alle mennesker har lik verdi. FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne sier blant annet at det må være respekt for menneskers iboende verdighet, respekt for forskjeller, aksept av mennesker med nedsatt funksjonsevne som en del av det menneskelige mangfold og respekt for deres rett til å bevare sin identitet.
EDAN (Ecumenical Disability Advocates Network – et kristent nettverk av mennesker med nedsatt funksjonsevne tilknyttet Kirkenes Verdensråd) har over tid arbeidet med å inkludere alle i «En kirke for alle og av alle» og har utarbeidet verdidokumentet «Å være er en gave». Her kan vi blant annet lese: Som kristne ser vi på våre liv som et gjensvar på Guds kjærlighet og vår oppgave er «å elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand » (Luk 10:27 ).
Om vi lever etter disse verdiene, klarer vi kanskje å bygge ned skillelinjene vi har bygget opp, for å forholde oss til verden rundt oss. Med et slikt perspektiv, blir det underordnet om vi ikke kan se eller ikke kan gå. Det er ikke lengre snakk om «de andre» men om et stort «vi» eller «oss» – et stort fellesskap som kan berike hverandre og hjelpe hverandre til å gi gode gjensvar på Guds kjærlighet.