– Tålmodigheten er slutt

– Etter vårt syn er ikke mangfoldet i befolkningen speilet i kirkemøtet, og spesielt ikke når det gjelder funksjonshemmede, sier Øyvind Woie.

KABBs generalsekretær Øyvind Woie

Øyvind Woie er generalsekretær i KABB.

Generalsekretæren sier KABB er lei av å vente på at funksjonshemmede skal få plass i styringsorgan og viktige forum i den norske kirke. Han kaller manglende representasjon for diskriminering.

I kronikken «Hvor lenge skal kirken diskriminere funksjonshemmede?» som står på trykk i Vårt Land i dag, er generalsekretæren i KABB spesielt opprørt over at kirkemedlemmer med funksjonsnedsettelser ikke får være med å bestemme når nye kirkeordninger skal vedtas. Kronikken dreier seg om demokratisk deltagelse i saker som angår funksjonshemmede.

– Det er en underrepresentasjon når vi vet at 18 % av kirkens medlemmer har en form for funksjonsnedsettelse. I meningsrådsmøter, bispemøter og kirkemøter kan vi se dette i salen. Selv om ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige, vet vi som har jobbet med dette en stund at det er slik.

KABB mener det må settes i verk tiltak, der styrende organ i mye større grad innhenter kunnskap og erfaring fra dem saker gjelder.

Woie viser til at FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter er på veg og i ferd med å bli vedtatt i Norge, slik at funksjonshemmedes rettigheter blir sterkere. Da skal de også styrkes i kirka.

På Kirkemøtet i 2023 er universell utforming på agendaen, men uten at representanter fra andre enn Døvekirken er til stede i salen. Woie mener det er viktig å belyse dette nå.

– Det er spesielt viktig fordi neste års Kirkemøte skal gjøre vedtak knyttet til universell utforming. Og det vil være diskriminerende om ikke folk som har en funksjonsnedsettelse skal få være med å bestemme hvordan kirka skal organiseres slik at de kan bli bedre inkludert.

Han synes det er helt underlig at et Kirkemøte bestående av bare funksjonsfriske skal sitte og bestemme hvordan Den norske kirke skal bli bedre på inkludering.

Noen blir hørt, men ikke alle

Woie peker i kronikken på at kirken har en praksis der enkeltstående grupper blir hørt. Det gjelder døve og kirkemedlemmer med samisk etnisk bakgrunn. Han etterlyser forklaring på hvorfor ikke funksjonshemmede på generelt grunnlag blir sikret representasjon.
– Vår erfaring er at de som er til stede i rommene blir hørt, men dette er ingen kamp mellom grupper. Både KABB og Døvekirken gjør en jobb for kirka og er spesialister på tilrettelegging for våre målgrupper, forskjellen er at Døvekirken mottar store bidrag fra Den norske kirke – KABB må drive rettighetsfestet trosopplæring og tilrettelegging på vegne av Den norske kirke med innsamlede gaver fra enkeltpersoner, sponsorer og kirkeofringer for å kompensere det lille vi får fra Kirkerådet, skriver han i kronikken.

Mangelfull tilrettelegging

I kronikken hevder Woie at kirkemedlemmer med funksjonsnedsettelser diskrimineres og begrenses, når det ikke er tilrettelagt for dem i kirken. Som konkrete eksempler nevnes at det mangler salmebøker for synshemmede og personer med lesevansker, trosopplæring blir ikke tilrettelagt, kirkelige ansatte får ikke tilrettelegging, rullestolramper mangler, teleslyngene fungerer ikke, og så videre.

– I 2021 vedtok Kirkemøtet en strategi der man blant annet skulle jobbe mer med inkluderende arenaer, men formuleringen ble endret i en språklig korreksjon, slik at det ikke lenger var tydelig at det dreide seg om inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser.

Woie tror dette aldri ville ha skjedd og at fokuset hadde blitt beholdt, om det hadde vært en talspersoner for funksjonshemmede i salen som kunne protestert. KABB ønsker at funksjonshemmede heretter blir mer synlige og tilstedeværende

Øyvind Woie er klar over at KABB kanskje tråkker på noen tær i kronikken, men at det må til, for at noe skal skje.  Grunnen til at tålmodigheten er tynnslitt, er at kampen for synshemmede og blinde har pågått så lenge. I 2023 er KABB 90 år og synshemmede og funksjonshemmedes rettigheter i kirka har hele tiden vært viktig for organisasjonen, sier Woie.

– Vi har jobbet konstant for at folk som ikke ser og har vansker med å lese, skal få det som skal til for å fungere på et grunnivå i kirka. Nå må det skje noe snart, sier han.

Hva forventer du skal skje?

– Jeg forventer at Kirkemøtet vedtar en styrking av funksjonshemmedes plass i kirken. Det kan gjøres et prinsippvedtak på dette nå, og så kan det utredes i etterkant hvordan dette skal skje.

Øyvind Woie sier at KABB er der både for kirken og for sine målgrupper. Han legger til at trosopplæring er en rettighet, men at for synshemmede er slik opplæring i dag avhengig av innsamlede midler og folks veldedighet.

Her kan du både lese kronikken og få den opplest.