Tid for opplevelsesturer

Per Werner Larsen fra Sandefjord kjøpte cabriolet til konas 70 årsdag, slik at de to igjen skulle få kjenne vind i håret.

– Med eller uten hår, legger kona Sidsel Bredvei til og ler godt. Å kjøre åpen bil er noe mer enn en biltur, det er en opplevelsestur! slår hun fast, før vi setter oss i inn.
Vi er i Stokke og reporteren får bli med ekteparet på kombinert kjøretur – og piknik med sjøutsikt! Vi stopper ved strandpromenaden der Per Werner og kona ofte går tur. Her lå også båten de hadde tidligere. Men nå er det andre gleder som gjelder.

Hør mer i podkasten: Tid for opplevelsesturer – Velkommen til min verden | Podkast på Spotify

Diabetes har preget livet
Da Per fikk diabetes som 4-åring var det en sprøyte daglig og fire blodprøver i året. Nå er regimet et helt annet med kontinuerlig blodsukkermåling fra en sensor på armen og insulin hver gang han spiser. Han har alltid tatt ansvar for sin sykdom.
Da han var 25 år begynte synet å svekkes. Han fikk laserbehandling på sykehus, og forteller at det var en mye kraftigere behandling med laserskudd enn det som blir gjort i dag. Men synsproblemet var ikke verre enn at han kunne fortsette å kjøre bil og båt enn så lenge. Han jobbet og var aktiv på mange felt.
For ti år siden ble imidlertid synet svært svekket og i dag ser han bare litt, og han beskriver det som veldig tåkete. Han har hatt førerhund og venter på å få en ny hund i september.
Per Werner er 72 år og pensjonist, men har et langt arbeidsliv bak seg, først som lærer og deretter leder for syns- og audiopedagog-tjenesten i Vestfold fylke. Hovedoppgaven der var å hjelpe barn og ungdom i skolen, med hjelpemidler, tiltak og god informasjon til lærere og medelever.  Han har spesialutdannelse innen hørsel, med tunghørt- og døvelærerutdannelse. Han jobbet innenfor dette feltet fra han var 28 til han var 65 år.
– Jeg var veldig glad for at jeg beholdt synet så lenge som jeg gjorde. For jeg jobbet jo til jeg var 65 år og det var naturlig å redusere og etter hvert pensjonere seg. Så jeg må si at det var en verdig avslutning. Hadde jeg sett godt hadde jeg nok jobba til jeg ble 75, for jeg var veldig glad i den jobben!
Sidsel ler godt av den kommentaren.

Humor viktigste egenskap
Familien hadde bil, båt og hytte og Per Werner har, sammen med Sidsel, tre barn og syv barnebarn, levd et aktivt liv. Det gjør de ennå, men på litt andre måter enn før. Både Per Werner og Sidsel liker å gå tur. På hytta er de ofte og finner ulike alternativer til terrenget. Topptur kan være å ta banen inne i Gaustadtoppen og komme ut på 1883 meter over havet. Båten de hadde tidligere, solgte de da Per Werner mistet synet. Den bil- og båtinteresserte mannen kunne ikke være bak rattet lenger, og det var sårt, forteller han.
– Vi hadde mye glede av båten og reiste ofte på tur. Det var et stort savn når vi ikke lenger hadde den, legger han til.
Men de har mange gode minner. Mens vi drikker kaffe, spiser hjemmebakte horn og kake, forteller Per Werner og Sidsel flere morsomme historier, blant annet fra den tida da de hadde båten og Per Werner av og til var litt uheldig. Begge ler godt av episodene. Humor er viktig i deres hverdag, og nettopp humor er den egenskapen de setter mest pris på hos hverandre.

Engasjerte på mange arenaer
Både Sidsel og Per Werner har vært engasjerte i mye frivillig arbeid gjennom årene. Han blant annet i kristne organisasjoner, menighetsråd, i Blindeforbundet og ulike utvalg og råd. Han bruker fortsatt tida si på aktiviteter og er opptatt med det 3-4 dager i uka.
I mange år sang han i det kjente Valenkoret, blant annet har han sunget for Paven i Peterskirken og da Dalai Lama fikk fredsprisen.
– Jeg opplevde storhetstiden for Valenkoret og det var berikende. Men koret ble dessverre nedlagt for fire-fem år siden.

Det å miste synet påvirker nære relasjoner og forholdet mellom par. De to ville gjerne dele sine erfaringer og utviklet sammen prosjektet Samspill, som et kursprogram, der par som opplevde synstap kunne finne hjelp og støtte blant andre med samme erfaringer.

Han har vært engasjert i kristent arbeid i mange år, men er opptatt av å ha det høyt under taket og vise toleranse for samliv blant likekjønnede. Han forteller at han hadde fordommer før, men at alt endret seg etter et foredrag med Kim Friele i 1975. Da forstod han hva lesbiske og homofile ble utsatt for, og han tok et nytt standpunkt.
– Dette måtte jeg være for! Mennesker som er glade i hverandre, skal få lov til å være glade i hverandre, slår han fast.
Per Werner har også fått et forhold til KABB.
– Jeg ønsket å gå inn i en organisasjon som har det høyt under taket, hvor det å være kristen er god nok grunn til å være med. Jeg synes KABB har lagt seg på en linje hvor det er høyt under taket, hvor det er åpenhet, hvor forkynnelsen er trygg, og man godt kan ta med seg venner, uten å være redd for at det kommer ett eller annet som man ikke står for sjøl, sier Per Werner Larsen.

Han savner det å se godt, men sier at han også er takknemlig for mye i livet, og at han våkner hver morgen med et smil.

 

I sommer skal de på bilferie til Vestlandet i cabrioleten.