Kirkens ungdom viser vei til universell utforming

Ungdommens kirkemøte (UKM) har sendt et sterkt signal til Den norske kirke (Dnk) om å sørge for universell utforming og motvirke diskriminering.   

UKM, som var samlet 7.-11. oktober, vil at universell utforming blir satt på dagsorden i Den norske kirke. I saken «En universelt utformet kirke» har UKM vedtatt en rekke krav om bedre tilgjengelighet, informasjon og tilrettelegging på alle nivåer og i all kirkelig aktivitet, for at alle skal kunne delta likeverdig i den norske kirke. Personer med nedsatt funksjonsevne må ikke møte barrierer som hindrer deltagelse, slik mange opplever i dag.
Vedtaket dreier seg også om å styrke representasjon av personer med funksjonsnedsettelse i ulike kirkelige organer. Kirkemøtet er spesielt viktig og i 2023 skal kirkens øverste organ behandle nettopp universell utforming. Da blir det viktig at dem som saken gjelder er til stede og kan delta i debatten, da det er deres behov og rettigheter det dreier seg om.

Også på andre arenaer i kirker og menigheter er det viktig at funksjonshemmede er representerte. I innstillingen til vedtaket er det pekt på at «Alle har rett til å delta i beslutningsprosesser og bli tatt på alvor. Det skjer ikke i dag. Funksjonshemmede er alvorlig underrepresentert i kirkens demokratiske organer og dermed blir ikke alle stemmer hørt».

Les mer:  Saksutredningen,
Innstillingen fra komitéen og det endelige vedtaket her: UKM En universell utformet kirke endelig vedtak

 

Medieomtale

Solveig-Marie Oma var oppnevnt KABB-representant på UKM. I dagens Vårt Land er hun intervjuet om vedtaket som ble gjort om universell utforming, og saken er også hovedoppslag på førstesiden.

Hun sier blant annet til avisen at saken om universell utforming var ett av hovedtemaene på UKM og ble grundig jobbet med.

Oma deltok i komitéen som lagde innstillingen til vedtak om en universelt utformet kirke. Hun mener kirken etter hvert ikke har noe valg, fordi dette blir forpliktende i forhold til norsk lov veldig snart.

Les intervjuet i Vårt Land

Bildet øverst viser delegatene på UKM (foto: Henrik Guii-Larsen).

 

Et første gjennombrudd for universell utforming

– Ja, vi kan kalle det for et gjennombrudd, men vi er ikke i mål før Den norske kirke har gjort sine vedtak på kirkemøtet i 2023, sier Øyvind Woie, generalsekretær i KABB.

-Det farligste som kan skje er at det ender opp i prinsippvedtak og at det ikke følger handlingsplaner og konkret midler med. Vi klarer for eksempel ikke å tilrettelegge i salmebok for synshemmede og personer med dysleksi eller skrivevansker uten at noen faktisk bidra med kroner og ører. Det er et gjennomgående problem, i samfunnet generelt også, at politikere og beslutningstakere er velmenende og positive til funksjonshemmedes rettigheter og tilrettelegging. Men når det kommer frem at det faktisk koster noe så mangler det ofte vilje til å prioritere dette opp.

Hvordan vil du beskrive innholdet i vedtaket?

-Det er preget av et ungdommelig engasjement, ganske rått og rett på sak. UKM tar kirkas største minoritet på alvor og sender velbegrunnede krav, råd og føringer til Den norske kirke. UKM skal også ha stor ros for at deres vedtak er proppet med kunnskap, her finnes det et fakta og argumentasjonsgrunnlag som saken kan bygges videre på. Arbeidet med universell utforming i Den norske kirke har kanskje av og til kollapset fordi kirka har fått litt panikk i møte med kravene og de store utfordringene som kommer på bordet. Dersom alle norske kirkebygg skulle gjøres 100 prosent tilgjengelig så er det all grunn til panikk. Men dette handler om så mye mer, først og fremst om trossamfunnenes holdninger til og kunnskap om mennesker med funksjonsnedsettelser.

Hvilken betydning har dette/bør det ha for Dnk videre?

-Vedtaket i UKM skaper en forventning både hos oss som interesseorganisasjon og samarbeidspartner med Den norske kirke, og ikke minst fra UKM, til at det skal settes handling bak alle ordene. Den norske kirke kan ikke vedta om de er for eller imot en universelt utformet kirke. Her må de bare følge direktive, likestillings- og diskrimineringslovene som alle andre i samfunnet. Regjeringen har varslet av CRPD (FNs konvensjon for funksjonshemmedes rettigheter) skal inn i norsk lovverk. Det vil legge ytterligere press på Den norske kirke og alle andre kristne trossamfunn som KABB jobber med. Den norske kirke kan gjøre vedtak som bestemmer hvor raskt kravene skal innfris og om funksjonshemmede skal få være med kirkedemokratiet. I tillegg vil vi utfordre alle kristne trossamfunn til å legge seg på en «gullstandard» som ligger over minstekravene, fordi funksjonshemmede har vært en forsømt gruppe lenge og fordi det ligger i kirkens sjel og identitet å skulle strekke lenger og gå en ekstra mil med de som ofte faller utenfor og blir diskriminert.

Solveig-Marie Oma var KABBs representant på UKM, hva sier dette om betydningen av representasjon i kirkens organ?

-Det bekrefter det vi har visst hele tiden og som egentlig er det alvorligste problemet i Den norske kirke og kristne trossamfunn; nemlig at den som ikke er til stede når noe skal bestemmes, heller ikke blir hørt. Funksjonshemmede er så underrepresentert at trossamfunnene må sette inn tiltak, slik norske kommuner er pålagt, for å sikre funksjonshemmedes representasjon og stemme i demokrati og beslutninger. Når Den norske kirke skal bestemme hvordan den skal forholde seg til universell utforming, så kan den ikke gjøre det med et kirkemøte der funksjonshemmede ikke får si sin mening. Det er ikke demokrati, det vil være diskriminering.