At kirka tar tak er et riktig steg mot et mer inkluderende samfunn

– Det er viktig også for Dysleksi Norge og våre medlemmer at KABB har fokus på universell utforming og har fått gjennomslag for dette i Kirkerådet. 

-Å ikke kunne lese eller skrive er ganske inngripende i et voksent menneskes liv, når alt i livet ditt beror seg på det.

Rita Lie, som er spesialpedagogisk rådgiver og fagleder i Dysleksi Norge, er glad for at Kirkerådet nå ønsker å opprette et eget organ for funksjonshemmede. Hun tror det vil styrke hensynet til mennesker med funksjonsnedsettelser i kirken.

– Hva tenker du om vedtaket Kirkerådet er i ferd med å få på plass? 

– Det er et veldig viktig vedtak, og et riktig steg på vei mot et mer inkluderende samfunn, som også gjelder det kristne samfunnet, så det er jeg veldig glad for, sier Rita Lie.

Dysleksi Norge jobber mest med tilrettelegging i skolen og i arbeidslivet, og har ikke hatt spesielt søkelys på kirken.

– Selv om vi ikke har kjempet spesielt for denne saken, er vi glade for det KABB har gjort, og fått gjennomslag for i Kirkerådet. Vi møter mange mennesker med ulike utfordringer og behov, og universell utforming i kirken er spesielt viktig for de som trenger kirken og har tilhørighet der, slik at de kjenner seg inkludert, sier Lie.

Les hva leder av Rådet for funksjonshemmede i Oslo sier om et nytt kirkeråd for funksjonshemmede.

Konfirmanter får hjelp
Hun nevner konfirmanter med lese- og skrivevansker som eksempel på en gruppe med behov for tilrettelegging.

– Vi har fått tilbakemelding fra unge medlemmer om at konfirmant-undervisningen har blitt mer tilgjengelig med bruk av lyd.

Blant voksne og eldre kan det være mange som sliter med salmenummer og -tekster i gudstjenesten.

-Vi vet at mellom 5-7% av befolkningen har lese- og skrivevansker eller dysleksi. I tillegg kommer de som har spesifikke språkvansker, så det vil gjelde mange som også er medlemmer i den norske kirke.  

Flere dyslektikere blant eldre

Lie forteller at mange av deres medlemmer blir utredet sent i livet. De får dermed ikke vite at de har dysleksi før de har blitt godt voksne, eller eldre. Uten noen form for tilrettelegging, kan de ha opplevd ekskludering i ulike sammenhenger.  

Hun tror at dysleksi kan oppfattes som en mindre funksjonsnedsettelse enn andre. For dem det gjelder er det ikke slik.
-Å ikke kunne lese eller skrive er ganske inngripende i et voksent menneskes liv, når alt i livet ditt beror seg på det, sier Rita Lie.

Hvor lenge skal kirken diskriminere funksjonshemmede?

Takker KABB

– Hva tenker du om den rollen KABB har tatt som pådriver for universell utforming i kirken?
– Det er vi svært takknemlig for, slik at våre medlemmer ikke føler seg ekskludert på et så viktig sted som i kirken. Det er veldig bra at KABB har satt fokus på universell utforming for alle.  

Lie forteller at hun er blitt mer oppmerksom på mangelfull tilrettelegging i kirker, etter kontakt med KABB. Dysleksi Norge og KABB har felles interesse i denne saken. 

– Bør interesseorganisasjoner for mennesker med funksjonsnedsettelser bli mer aktive og synlige når det gjelder krav om universell utforming? 

 – Ja, det er helt klart. Nå jobber vi mye med det, gjennom ulike råd og utvalg, men da mest mot skole og arbeidsliv, som det å gjøre undervisning og informasjon mer tilgjengelig. Dysleksi Norge er med i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, og samarbeider med mange andre interesseorganisasjoner der. 

Når det gjelder rådet som skal oppnevnes synes hun mangfoldet må speiles, slik at ulike stemmer høres.