Fronter likebehandling i kirka

Foto: Mette Lilleeng er styreleder i KABB.

Her er intervjuet laget av Kirkelig pressekontor:

KABB kritiserer kirken for mangel på likestilling

Det hjelper ikke med teleslynge når rullestolbrukere må bruke bakdøra og blinde og svaksynte ikke får hjelp når de kommer til kirka, mener KABBs styreleder.

Av Stein Gudvangen, KPK – stein@kpk.no

– Vi ber ikke om spesialbehandling for blinde og svaksynte, men likebehandling, sier Mette Lilleeng som siden i sommer har vært ny styreleder i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte).

Hun synes ikke kirke-Norge er kommet langt nok i innsatsen for grupper med ulike funksjonsnedsettelser og tar til orde for et krafttak.

 

Må bruke bakveien

En av hovedutfordringene er at de fleste kirker ikke er universelt utformet. I kontakt med menigheter om slike utfordringer, kan responsen variere.

– Noen steder viser de til at de har jo hatt teleslynge i mange år, og det er jo kjempefint, men mange er ikke kommet så mye lenger enn det. Og det er ille når du kommer til en kirke som rullestolbruker og må bruke bakveien for å komme inn. Andre steder kan du komme som blind uten at det er noen som ser deg og hjelper deg å finne en plass. «Du kan jo bare spørre om hjelp», vil noen si, men dette har noe å gjøre med at man skal føle seg velkommen. Det bør være en selvfølge, synes Lilleeng.

Hun mener ellers at tilstanden ikke er spesielt ille i kirkelig sammenheng.

– Det er jevnt over like dårlig overalt. Kirka er hverken verre eller bedre enn samfunnet ellers. Men kirka burde vært bedre. Hvis kirka mener at alle skal med, da må vi ta kirka på ordet. I stedet blir det på en måte slik at vi i KABB må stå der og være vaktbikkje, sier styrelederen til Kristelig Pressekontor.

Lilleeng nevner at alle kirker har adgang til Salmeboka i punktskrift, men mange har den ikke fordi den består av mange og store permer. Hun spøker med at man må ha trillebår for å få med seg alle salmene. Derfor har hun et mer tidsmessig forslag.

– Dette kunne vært løst på enkle måter. Alle menigheter vet på forhånd hva som er søndagens tekster, og preknene er forberedt. Det er også kjent hvilke salmer som skal synges. Man kan bare legge dette ut på nett i forkant, så blinde og svaksynte kan forberede seg før de skal i kirka. Da kan de være med på linje med alle andre, sier KABB-lederen.

 

Vil kurse kirkeansatte

KABB etterlyser sterkere innsats fra kirkens side for alle med funksjonsutfordringer, men de gjør mer enn å kritisere. Organisasjonen har i år utviklet et kurs for kirkeansatte som de håper skal øke kunnskapen og forbedre allmenntilstanden i kirke-Norge over tid.

E-læringskurset 100 % med er et tilbud beregnet på alle som jobber i kirkelig sektor. Det gir en enkel innføring i hvordan man fra øverst til nederst i kirken kan bli bedre på å legge til rette for barn og unge med funksjonsvansker.

KABB, som har sitt kontor i Askim i Østfold, har fått midler fra Borg bispedømme og fra Kirkerådet til å utarbeide kurset. Det er bredt anlagt og favner problemstillinger for flere grupper funksjonshemmede, ikke bare blinde og svaksynte.

– Dette er helt i startfasen, og så langt er det bare én menighet som er blitt sertifisert etter fullført kursing. I Søreide menighet i Bergen har alle ansatte tatt kurset, opplyser Lilleeng.

100 % med ligger på KABBs nettside, og i Den norske kirkes digitale ressursbank finner man et webinar om kurset som anbefales av Den norske kirke og vil bli å finne på kirkens e-læringsplattform.

 

På Kirkemøtet

KABB har gjort seg gjeldende på øverste nivå i Den norske kirke, på Kirkemøtet kalt kirkens «storting». Men Lilleeng er ikke altfor imponert over graden av inkludering.

– Dette er en kampsak for KABB, og vi har vært nødt til å rope «Hallo, her er vi! Vi vil også ha en plass!», sier hun.

Etter KABB-lederens mening gjør ungdommen en bedre figur. På Ungdommens kirkemøte har KABBs Solveig-Marie Oma, som selv er svaksynt, vært delegat. Oma skryter ifølge Lilleeng av at de andre ungdommene på møtet er aktivt inkluderende. Noe lignende kunne Lilleeng ha ønsket seg på Kirkemøtet.

 

Trukket med

Mette Lilleeng kunne ikke ane at et vennskap fra oppveksten skulle gjøre henne til styreleder i en landsdekkende organisasjon for blinde og svaksynte. Men det var akkurat slik det ble.

For 6 år siden ble barndomsvenninnen Hilde Løwén Grumstad ansatt som diakon i KABB. De to har hengt sammen siden de var 8. På det tidspunktet hadde ikke Mette noe forhold til KABB, men Hilde trakk med seg Mette inn KABB-sfæren da hun begynte å jobbe der. Så med ansettelsen av Løwén Grumstad fikk ikke KABB bare fylt en viktig stilling, men også en ivrig støttespiller med på kjøpet.

Lilleeng beskriver seg selv som «en vanlig dame i sine beste år» og en som satser alt.

– Jeg er en veldig engasjert person som  går inn for ting med hud og hår. Jeg er også som poteten som kan brukes til alt mulig. I KABB-regi er det mange arrangementer og stort behov for ledsagere. Diakonen har ansvar for mange av sammenkomstene, og Hilde spurte meg om å være frivillig, så jeg har vært både ledsager og kokk mange ganger.

For Lilleeng ble engasjementet stadig sterkere, og hun oppdaget snart at organisasjonen hadde et verdisyn hun kunne slutte seg til. I 2019 sa hun ja til å stille til valg til landsstyret. På sommerens landsmøte ble hun like godt valgt som landsstyreleder, og hun har en klar visjon.

– Jeg brenner for at medlemmene våre skal oppnå rettigheter som ikke finnes i dag. Det handler mye om tilrettelegging så de kan delta i samfunnet og kirkelivet på linje med andre.

  – Det er et likestillingsprosjekt?

– Ja, det er det.

 

Blind for ordene

Lilleeng selv sliter ikke med synet – bortsett fra på ett område.

– Jeg er ikke svaksynt eller blind, men dyslektiker. Eller som det sto i en tittel i medlemsbladet vårt: «Mette er blind for ordene», sier hun.

Styrelederen er kirkeaktiv hjemme i Drøbak, og dysleksien gjør at hun alltid ønsker å lese søndagstekstene i forkant. Da er hun forberedt når hun kommer og får mer med seg.

Hun viser til KABBs formålsparagraf som sier at organisasjonen skal arbeide for bedre livsvilkår for folk med lesevansker og dysleksi, ikke bare blinde og svaksynte. Lilleeng er derfor havnet på helt rett hylle. KPK