Har vi en blind i salen?

Leger, til nød sykepleiere, kan være ettertraktet i salen, eller om bord på flyet. Men etterlysningen: Har vi en blind i salen? har du neppe hørt.

Selv har jeg faktisk hørt spørsmålet om det er en lege om bord over høyttaleren i et fly fra Málaga. En passasjer hadde låst seg inne på toalettet med voldsomme smerter, og to leger ilte til. Om bord i flyet var det flere blinde, på tur hjem fra et KABB-arrangement på Casa Montana. Vår kompetanse var lite verdt i denne sammenhengen.

Trenger vi i det hele tatt blinde i salen? Hva kan jeg lære av en som ikke ser? Det å være blind forbindes ikke i utgangspunktet med stor kompetanse. Bortsett fra at det er opplest og vedtatt at blinde hører veldig mye bedre enn seende. Nei, du får ikke bedre hørsel av å miste synet! Du lærer deg kanskje å bruke hørselen bedre, men bedre blir den ikke automatisk. Man kan være ordblind, fartsblind, fargeblind, blind på begge øya, se seg blind på ting eller famle seg fram i blinde. Hva i all verden kan være bra med å se dårlig eller ingenting?
Solveig Marie Oma skriver om dette i sin tekst her i bladet. Den er vel verdt å lese! Tenk å slippe å se rot, støv, og flekker! Null stress hvis en blind kommer på besøk (bare husk å rydde litt på gulvet). Har lyset gått sa du? Skitur om natta går fint. Mørkeredd, hva er det? Slipper bortimot all reklame, sparer derfor penger, tid på shopping og fulle skuffer og skap. Folk er hjelpsomme, og hva er egentlig rasisme?
Har vi en blind i salen? Spør på kirkemøtet, i menigheten, på bedehuset, i redaksjonen, i kirken, på jobben, i klasserommet, på kommunestyremøtet, på Stortinget, i regjeringen, på søndagsskolen, i konfirmantundervisninga, på koret, i omgangskretsen.
Vi går glipp av kompetanse og andre måter å oppleve verden på hvis vi ikke spør. Synsinntrykk kan fort bli støy på linja. For lang nese, store ører, stygge tenner, for korte bukser, for trang genser, farger som ikke matcher, upussa sko, bustete hår, tannkrem på kinnet. Lista kan være uendelig. Over ting som ikke betyr noe som helst i mitt møte med deg. Egentlig. Det er bare det at jeg så fort ser meg blind på uvesentligheter. Jeg ser på detaljer, og får ikke med meg det som betyr noe.

Jeg har akkurat kommet hjem fra safari i Afrika. Der så jeg på dyrene i Afrika, og alt de har å gjøre. De har skjønt det. To eller tre arter holdt sammen for å gjøre hverandre bedre rustet mot fiender. De samlet forskjellige styrker og kompetanse i flokken.
Det er opplest og vedtatt i de fleste miljøer at vi skal spille hverandre gode, men hva innebærer det egentlig. Leter jeg bare etter en som er som meg, men litt flinkere? En med master, høyere stilling, busslappen, grønt kort, lav bmi, absolutt gehør, merket i Birken? Hvem er det som spiller meg god? Min opplevelse er at det er de som ser meg. Og hvem er det? De som kjenner meg, som ikke bryr seg om fasaden. Heldige meg som har blitt kjent med mange svaksynte og blinde de siste to årene. De ser meg, og spiller meg god!