Nettsvett seilas
Tekst: Hilde Løwén Grumstad, diakon i KABB
Zoom, Teams, Skype eller Facetime? Begynner du, som meg, å bli digitalt støl. Kjenner du på at du er på makspuls hva gjelder yteevne og utholdenhet?
Vi har lagt oss i hardtrening noen og enhver for å skaffe oss nødvendig kompetanse på alle mulige, og litt mer umulige for noen, digitale plattformer eller hva det nå kalles? Familie og venner skal chattes med, og på jobben er det nettmøter på alle kanaler. Så, når vi nå har kommet oss over dørstokkmila, et sjumilssteg for mange av oss, er det vel bare å cruise inn i den digitale verden? Neida, da er det tid for å klekke ut det mest kreative og dyptpløyende innholdet, som vi så skal putte inn i alt det vi har lært. Det kan virke som om det som ikke er å finne på nettbrettet nå, det skjer ikke. Og i morgen er det sikkert noe nytt på gang. Det er nok nå! Kan vi trekke pusten litt?
2020 blir annerledesåret for oss alle, og verden vil ikke bli den samme igjen. For oss i KABB har hverdagen blitt ganske annerledes. Noen har hjemmekontor, og det holdes forskriftsmessig avstand blant de som treffes på kontoret. Det er til å leve med. Det som gjør mest inntrykk er alle arrangementer vi må avlyse. Medlemmer har meldt seg på turer til Spania, storsamling på Jeløya, pilgrimsvandring og flere andre arrangementer utover høsten. Nå virker det som vi kan skrive 2020 copy paste 2021. Alle planlagte arrangementer flyttes et år fram i tid, vi krysser fingre, folder hender og håper som alle andre at 2021 blir året vi skal treffes og gi hverandre en klem! For blinde og svaksynte er tilbudet om BPA eller støttekontakt nå under press. BPA er vurdert som et helsetilbud, så det skal fungere også nå. Det er for mange dessverre i teorien. Har du bare støttekontakt, får du klare deg uten i disse dagene. Tenk deg hvordan det oppleves å måtte gå alene i butikken når du ikke ser. Hvordan kan du holde avstand til andre? Hvordan kan du finne ting i butikker uten å bruke hendene?
Det er jo ganske koselig nå da! Det er det faktisk noen som sier. Livet har blitt roligere. Hjemmekontor og surdeigsbaking er til å trives med. Jeg tenker at vi de første dagene av nedstengingen av Norge hadde en opplevelse av å være i samme båt. Felles skjebne felles trøst. Nå har denne båten forandret seg. Noen er nesten på et cruiseskip, de nyter rolige dager, spiser god mat og rusler litt rundt på dekk. Om det ikke er en lystseilas, så er det fint og givende. Andre er i en overfylt ferge med dårlig luft. Nå har man heldigvis åpnet opp døra til bildekket, men det blir litt for tett og krevende med all tiden sammen. Hjemmekontor, hjemmeskole, hjemmetrening og hjemmekino kan bli i meste laget. Dette oppleves som en nødvendig transportetappe, punktum. Så har du de som befinner seg alene i lettbåten. Det å leve alene er ikke så veldig forskjellig fra det mange nå kan oppleve i karantene. Det kan gå dager mellom hver gang man treffer noen. Opplevelsen av høy sjø og mørke skyer i horisonten kan være overveldende. Tenk litt på hvordan det er i en robåt, alene på sjøen, i mørket. Hva trenger du da? Kjenner du noen som kanskje befinner seg i en lettbåt? Ta opp telefonen og ring!
Les også: En ting er å si halleluja, en annen ting er å gjøre det!
