Ønsker lovendring mot digitale barrierer

 

-Vi jobber med å få endra likestillings- og diskrimineringsloven. Av alle tinga man kan gjøre for å få flere synshemma i arbeid, er det med å endre på denne loven ett av de tingene man kan bestemme seg for som politiker og som vil gjøre en forskjell, sier Terje André Olsen, forbundsleder i Norges Blindeforbund.

Hør hele podkasten her: Digitale barrierer del 4

Kari Henriksen, som er stortingspolitiker for Arbeiderpartiet, mener også at man må se nærmere på loven. – Vi vil ha et sterkere lovgrunnlag for mennesker med funksjonsnedsettelse til å komme inn i arbeidslivet, og vi har pekt på dette med universell utforming, sier Henriksen. Hun legger vekt på et sterkt samarbeid med brukerorganisasjonen og ønsker tydelige og konkrete tilbakemeldinger til politikerne om hva som må endres på. Hun har jobbet politisk med universell utforming lenge og mener det er viktig å ha et sterkere fokus på at det er en rettighet som skal realiseres. Det må bygges opp et system som underbygger dette målet, sier Henriksen. Hun mener også at universell utforming gir mange sekundærgevinster og er til nytte for alle.

 

Unntaket i lova

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) slår fast at: «Offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av hoved løsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) rettet mot eller stilt til rådighet for bruker, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse».

Tilsynet for universell utforming av ikt har ansvar for å følge opp forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, knyttet til likestillings- og diskrimineringsloven. Universell utforming av IKT-løsninger handler om å gjøre de tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne. Ved å oppfylle kravene skal man sikre at alle kan bruke løsningen og gjøre det enklere for alle brukere, ikke bare de som trenger det. I Norge er det krav om at IKT-løsninger skal oppfylle minimumskravene til universell utforming, med unntak i arbeidslivet. Et system du bare har tilgang til som ansatt i virksomheten er derfor ikke omfattet av kravene. (kilde: Tilsynet for universell utforming av ikt)

 

Viktig for sysselsetting

Terje André Olsen peker på sammenhengene mellom universell utforming av IKT på arbeidsplasser, datautfordringer og sysselsetting av synshemma. En undersøkelse Blindeforbundet har gjort viste at 23% har slutta i jobb eller bytta jobb på grunn av IKT-barrierer, og datasystem som de ikke kan bruke.

-Å fjerne denne barrieren er viktig for at folk skal komme i jobb og bli værende i jobb. Norge trenger arbeidskraft-reserven som de 100 000 funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet og som vil inn har. Vi kommer til å trenge hendene til folk. Perspektivmeldingen sier at vi kommer til å være i en situasjon der vi sliter med å ha nok folk i arbeidsfør alder, i forhold til de som skal leve av pensjoner og de som trenger helsehjelp på grunn av alderdom, sier Olsen.

Kari Henriksen sier det er flere virkemidler som kan bidra til å øke sysselsettingen.

-I Hurdalsplattformen er det å få flere i arbeid en av de store oppgavene for denne regjeringen. Man har flere virkemidler til dette. Det er tilrettelegging, å styrke Nav, å styrke kommunenes økonomi, som er tre viktige oppgaver for å klare å realisere større grad av inkludering. Vi har også sagt at vi skal styrke brukermedvirkningen mellom regjeringen og sivilsamfunnet. Det siste punktet er at vi vil øke organisasjonsgraden. Så jeg vil også oppfordre alle til å bli organisert når de får en jobb, slik at man har tyngden av en fagforening i ryggen når man skal hevde sine rettigheter i arbeidslivet, sier Henriksen.

 

Hør podkasten her: Digitale barrierer del 4