Otto Prytz med innrammet diplom i hånden.

Punkt og prakt

Sammendrag

Otto Prytz har gjort en betydelig innsats for punktskrift i Norge. 8. januar 2024 ble han ble tildelt en pris fra Norges Blindeforbund for sitt arbeid.

Det er ikke jeg som har gjort mye for punktskriften, det er punktskriften som har gjort mye for meg, sa Otto Prytz (80) da han ble overrasket med Norges første punktskriftpris fra Norges Blindeforbund. 

Uventet pris

I 1825 lanserte Louis Braille punktskriften, slik vi kjenner den i dag.   8. januar 2024 ble Otto Prytz tildelt historiens første norske punktpris for innsatsen han har lagt ned i mange år for å optimalisere og utvikle systemet. – Ved datamaskinens inntog, var det ikke lenger nok med 63 kombinasjoner som den vanlige sekspunktscellen representerer. Jeg skaffet meg åttepunkts legoklosser og skar av punkter på klossene, slik at jeg fikk legoklossene til å representere alle ulike kombinasjoner. Så satt jeg der og lekte da, helt til jeg fant en punktrepresentasjon for hele IBM sitt tegnsett. Det var virkelig moro å leke med LEGO igjen, ler Prytz. Selv om punktentusiasten, både har tilpasset punktskriften til data og det samiske alfabetet, mener han selv at prisen er en stor overraskelse.

–Jeg fikk både blomster og vakre ord da jeg avsluttet arbeidet mitt i Offentlig utvalg for punktskrift (UOP) i 2016, så ja, jeg ble virkelig glad, stolt og en smule overrasket. Jeg har jo aldri stått på barrikadene eller utgitt mye punktskrift, slik som Norges Blindeforbunds trykkeri, men jeg har god kunnskap om systemet Braille bygger på, sier Prytz.

Punktskriftens fremtid

-Jeg husker godt  hvordan det var før vi fikk pc og leselist. Under eksamen måtte jeg først svare på punktmaskinen, for deretter å føre det inn på en skrivemaskin. Dette kan jo føre til en del rare situasjoner når en skriver uten å se hva som kommer på trykk, smiler Prytz.

– Jeg arbeidet med en fagartikkel en gang, da den ene hånden flyttet seg en posisjon til høyre under arbeidet. Det ble en del ekstra arbeid for kollegaen min som skulle lese korrektur. Han så med en gang at teksten var prinsipielt riktig skrevet, bare han tolket bokstavene en posisjon til venstre for bokstaven som var festet til papiret, mimrer Prytz. 

Pc og leselist

På spørsmålet om hva han bruker punktskriften til i dag, trenger han ikke å tenke seg lenge om.– Jeg leser kanskje ikke så mange bøker som før, men med egen pc og leselist, korresponderer jeg mye enklere, sier han mens han ler godt.

– Jeg kommer på en gang for veldig lenge siden. Jeg hadde fått et brev fra en spansk jente, kanskje litt romantisk til og med, sier han med et smil. – Jeg gikk med brevet til mine foreldre for å se om de kunne lese det for meg. Det ble lite mening i det de presterte å  få ut av teksten, så det ble ikke mer korrespondanse med den spanske jenten. Kanskje hun hadde vært her i Norge nå dersom jeg hadde hatt leselist den gangen, sier han og vi får oss en god latter.

–Men, sier Prytz, det er ikke jeg som har gjort mye for punktskriften, det er punktskriften som har gjort mye for meg. Jeg kunne ikke ha studert uten å ha et skriftspråk, jeg kunne heller ikke undervist i spansk ved universitet, uten  manus i punktskrift.   Så jeg er veldig takknemlig for hva jeg har fått av å kunne lese, avslutter han.  

 

Kabb tilbyr også punktprodukter

Livet: Les Norges eldste kristne blad på punktskrift. Det koster kr 350 per år og kan bestilles hos KABB, telefon 69816981

Bibelen: Du får hele Bibelen på punktskrift gratis fra oss, ring: 69816981 for bestilling.

Hør intervjuet med Otto Prytz her.