Er regjeringen blind for egne prinsipper?

KABBs lydbibliotek tilbyr blant annet litteratur for barn og materiell til trosopplæring. Nå kan vi stå overfor en dramatisk reduksjon.


Regjeringen vil styrke bibliotekene, frivilligheten, likepersonarbeid og retten til trosutøvelse. Men den gjør det motsatte når den svekker et bibliotektilbud for mennesker som ikke kan lese på egen hånd.

Det slo ned som en bombe hos oss i Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) da statsbudsjettet ble lagt fram på torsdag, og vi forstod at regjeringen vil gjøre et kraftig kutt i tilskuddet til vårt lydbibliotek for syns- og lesehemmede. Vi var spent på om vi ville få en økning som kunne gjøre det mulig å produsere flere blader og tidsskrifter for utlån på lyd. I stedet fikk vi en reduksjon av tilskuddet fra 3,2 millioner i år til 2,5 millioner i 2018, altså hele 25 prosent.
Vi kan ikke se noen rimelig grunn til at statens utgifter skal reduseres ved å ta 700 000 kroner fra en gruppe som fra før har dårligere tilbud om bibliotektjenester enn resten av befolkningen. Det er dessuten helt i strid med regjeringens egne intensjoner om å styrke bibliotekene, fremme frivillig arbeid, og en rekke grunnleggende prinsipper som de fleste politiske partier er enige om.

KABB har i over 40 år produsert lydbøker for folk som har problemer med å lese trykt skrift. Kulturdepartementet har tidligere slått fast at KABB, sammen med tilbudet fra Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek, utgjør statens bibliotektilbud til syns- og lesehemmede. Etter mer enn 20 års kamp hadde driftstilskuddet til KABBs lydbibliotek endelig nærmet seg faktiske kostnader. Dette har resultert i en dobling av utlånet siden 2015 og nesten en dobling av lånere. KABB har også økt antall innlesninger i 2017 sammenlignet med tidligere år.

Vi er et bibliotek for kristen litteratur. Med dette begrepet mener vi bøker som omhandler kristen tro og praksis i videste forstand, og i alle sjangre: alt fra skjønnlitteratur til teologiske verker, materiell for trosopplæring og bøker som er mer kirkekritiske.  Vi legger også vekt på at våre lånere skal få tilgang til konkrete bøker de ønsker å lese.

Hvorfor er det et statlig ansvar å finansiere et slikt tilbud?

1. Biblioteket vårt er et selvhjelps- og likepersonsarbeid
Likepersonstanken er blitt et viktig grunnprinsipp for støtte til organisasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det handler om at mennesker med felles utfordringer støtter hverandre og bidrar til å dekke sine egne og hverandres behov. Da KABB startet sitt lydbibliotek var det en reaksjon på at datidens bibliotektjeneste ikke prioriterte den litteraturen våre blinde medlemmer ønsket seg. Altså startet de på egen hånd, og samlet selv inn penger til virksomheten. Dette er altså diametralt motsatt av om en religiøs eller ideologisk organisasjon skulle bestemme seg for å drive propaganda eller misjon blant synshemmede og be om statlig støtte til en slik virksomhet.
KABBs bibliotektjeneste er fortsatt drevet av en demokratisk organisasjon der syns- og lesehemmede medlemmer velger alle styrende organer gjennom en generalforsamling

2. Retten til trosutøvelse
Det er slått fast i en rekke internasjonale erklæringer at alle mennesker har rett til å utøve sin tro og sitt livssyn. Dette gjelder også mennesker som har nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne, og for eksempel beboere i institusjoner.
Kristendommen er en «bokreligion». De 66 skriftene som utgjør Bibelen er grunnlaget for kristen tro og praksis. Gjennom hele kristendommens historie har bøker med fortolkninger av Bibelen og beskrivelser av religiøs erfaring vært en bærebjelke i trosutøvelsen. Du kan ikke nekte mennesker med en funksjonsnedsettelse tilgangen til slik litteratur uten å krenke deres rett til å utøve sin tro.Det er derfor en underlig motsetning mellom den raseringen av bibliotektilbudet vi står overfor, og kulturdepartementets egen innledning til neste års statsbudsjett, der det faktisk heter: «Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Statens fremste oppgave på tros- og livssynsfeltet er å verne om og beskytte tros- og livssynsfriheten.
Hvordan henger dette sammen?

3. Behovet for alternativer til statlig styring
Staten har sitt eget bibliotektilbud til syns- og lesehemmede, Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek (NLB). Våre to biblioteker, som til sammen skal utgjøre det offentlige bibliotektilbudet til våre lånere, har et utmerket samarbeid. Vi sørger for at vi ikke leser inn de samme bøkene, og vi har et felles utlånssystem, som gjør at lånerne våre har automatisk tilgang på alt som er produsert i begge biblioteker.
Holder det ikke at NLB tar seg av det offentlige bibliotektilbudet for syns- og lesehemmede?
Vi mener det ikke er ønskelig med en statlig monopolist på dette området. Det er ikke til å stikke under stol at det alltid vil foreligge noen skjønnsmessige vurderinger i hvilken litteratur som blir tilgjengelig, og det styrker våre brukeres muligheter til demokratisk medvirkning og ytringsfrihet at de har alternative bibliotektilbud.

4. Verdien av frivillig arbeid
KABBs bibliotektilbud er bygget opp med masse frivillig innsats og private gaver. Av organisasjonens samlede budsjett er rundt en tredjedel gaveinntekter, og mye av arbeidet vi gjør er basert på at folk stiller opp gratis. Det er nettopp slik innsats regjeringen ønsker mer av på kulturfeltet, om vi leser innledningen til kulturbudsjettet korrekt: «Regjeringen anerkjenner frivillighetens verdi – for den som er frivillig, for den som nyter godt av frivillig innsats og for samfunnet som helhet. Regjeringen vil derfor styrke samspillet med frivillig sektor og legge til rette for mer frivillighet.»
Igjen blir kontrasten påfallende, når vi fra vår del av frivillig sektor nettopp ber om samspill med offentlig sektor.

Vi bør vel ikke tro at den dramatiske reduksjonen i tilskuddet til KABBs bibliotek er en ren glipp. Det er bare vanskelig å forstå hva begrunnelsen skal være for at akkurat våre brukere skal ta støyten for regjeringens behov for å senke statens kostnader. Vi velger å tro at hodet ikke har hatt styring på hva hånden har gjort, og at det blir mulig å rette opp dette i budsjettbehandlingen.