Synstolkning er inkludering i fellesskapet
-Jeg får et nærmere forhold til kirken og skjulte skatter kommer til syne, sier Tone Skuterud, etter å ha vært på synstolking av kirkekunst og konsert i Oslo domkirke 24. september.
Foto over: Øyvind Woie i KABB takker Valborg Orset Stene, som er prest i domkirken, og organist Solveig Marie Oma for deres formidling av kunst og musikk i Oslo domkirke.
Tone Skuterud var veldig fornøyd med synstolkning av kirkekunst og konsert i Oslo domkirke.
Arrangementet i domkirken kom i stand i samarbeid mellom Oslo Bispedømme og KABB.
Prest Valborg Orset Stene beskrev deler av utsmykkingen i domkirken til de fremmøtte. Blant annet skildret hun detaljer i altertavlen, prekestolen og maleriene i taket.
Tone Skuterud beskriver den nye innsikten som en skattekiste, og at hun gjennom synstolking får en helt annen opplevelse og kommer nærmere kirken, nærmere Gud og en følelse av at han er med deg.
Skuterud forteller at det er første gang hun opplever synstolking på et arrangement. Hun synes det er veldig fint å vite at synstolkning er en mulighet som finnes også i kirken. I likhet med flere andre vi snakker med denne ettermiddagen, mener hun at synstolkningen bidrar til at synshemmede blir bedre innlemmet og opplever et større samhold med andre i kirken. At man ikke blir holdt utenfor, men blir tatt imot av kirken når det synstolkes.
Detaljerte beskrivelser
Det var flere KABB-medlemmer på benkene i Oslo domkirke denne lørdagen. Nina Johnsen hadde forventning om å få vite hva som er i kirkerommet.
– Jeg vet ikke hva som finnes av kirkekunst i domkirken, så det blir fint å få synstolkning, slik at jeg har mer informasjon og vet hva som er her til neste gang jeg kommer hit, sier Nina Johnsen.
Etter at arrangementet var over, var hun godt fornøyd, både med informasjonen og opplevelsen av kunst og musikk. Hun håper synstolkning blir vanligere i ulike sammenhenger i samfunnet.
– Det bør bli overalt egentlig, mener Johnsen.
Nina Johnsen følte Gud kom nærmere etter å ha lyttet til beskrivelser av bilder i kirken.
Magne Lunde, som jobber med universell utforming i bedriften Media LT, var også i Oslo domkirke.
– Jeg tenker at det er viktig at synshemmede får ta del og får en likeverdig opplevelse av det som skjer, enten det er på et lerret, i en kinosal, i kirka, på TV eller et arrangement, at man får beskrevet det som skjer og får det med seg. Synstolking er det man kan gjøre for å gi den muligheten.
Lunde forteller at man begynte med synstolkning for 20 år siden og gradvis har det blitt mer, på TV, kino og noen arrangementer. I Norge er det fortsatt lite som synstolkes, så det er et stort potensial for forbedring, legger han til.
Naturlig informasjon
Arrangementet i Oslo domkirke var også en musikkopplevelse og det var organist Solveig Marie Oma som spilte på orgelet i domkirken denne dagen. Hun synes arrangementet i domkirken hadde en fin balanse mellom det høytidelige og det ikke så høytidelige, og hun fikk positive tilbakemeldinger om konserten.
– Det var en ære å få spille på dette orgelet, som er helt fantastisk, sier Solveig-Marie Oma.
Solveig-Marie Oma foran orgelet i Oslo domkirke.
At synstolkning åpner opp for mer opplevelse og forståelse, er også hun opptatt av.
– Det er mulig å flette inn beskrivelse som noe helt naturlig når man informerer om noe historisk, uten at det høres rart ut. Da får vi som er synshemmede mye mer ut av det, og folk som ser sier at de også får mer ut av det, legger hun til.
Oma har heller ikke deltatt på arrangement med synstolkning før. Hun synes det er bra at en del tv-serier nå blir synstolket, men at det ellers er for lite av det ennå.
– Det handler om å få oppleve litt det samme som den som sitter ved siden av deg. Hvis du er på et teater og bare hører replikkene, og de samtidig gjør noe veldig morsomt, men som de ikke sier, får du du det ikke med deg. Når alle ler sitter du og tenker på hvorfor og føler deg utenfor. Det er akkurat som når du ikke forstår et språk, forklarer hun.
Et eget fag
Marianne Tollefsen har vært blind hele livet og derfor vet hun ikke nødvendigvis hva hun savner. Heller ikke hun har vært på synstolkede arrangementer tidligere.
– Det er litt spennende å plutselig få kunnskap som man ikke visste at man ønsket å få, fordi man ikke visste om den. I kirken er det ofte mye inntrykk med lyd, da får man mye av å være der, men så kunne man kanskje fått mye mer med synstolkning. Det vekker nysgjerrighet når man får snust litt på det. Hun synes det var bra og spennende å høre på det som ble presentert i domkirken, men sier at hun ikke klarte å plassere alt, fordi det ble sagt lite om proporsjoner og dimensjoner på kunstverkene som ble beskrevet.
Marianne Tollefsen oppdaget noe hun ikke visst på forhånd at hun ønsket å vite noe om.
– Jeg kunne kanskje trengt litt detaljer i synstolkningen for å få plassert det mer, men jeg synes det var veldig spennende å få kunsten i en historisk kontekst.
Hun mener det gir henne en større forståelse for rommet hun er i, flere knagger å henge det som skjer og det som høres på.
Magne Lunde har jobbet med universell utforming og synstolkning som fag i mange år.
Magne Lunde mener at det å tilby synstolkning handler mye om bevissthet. Det kan knyttes sammen med det man ellers sier. Det gir en merverdi til andre også, og kan gjøres på en elegant måte hvis man har en bevissthet rundt det, mener Lunde.
Han minner ellers om at synstolkning er et fag, som krever en viss opplæring og kompetanse for å gjøre på en god måte.
Bør kirka være en pådriver?
– Jeg tenker at kirka har et spesielt ansvar. Med kirkens budskap og det den står for, tenker jeg at universell utforming og synstolkning for synshemmede, bør være veldig viktige for kirka, for at man skal få ta del på en likeverdig måte.
