Skape trygge rom

Generalsekretær Ingvar Nevland

I en undersøkelse fra Ipsos MMI, som var bestilt av Norges Blindeforbund for en tid tilbake, kom det dystre tall frem til overflaten. To av tre synshemmede elever blir mobbet i skolen – noe som er oppsiktsvekkende siden det er null-visjon om mobbing i norsk skole, skriver KABBs generalsekretær Ingvar Nevland.

Mobbingen blir av mange ofre karakterisert som både alvorlig og langvarig. Oftest skjer mobbingen i skolegården og som regel er det jevnaldrende som er mobbere. I en fersk oppfølgingsreportasje hos NRK bekrefter også Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon at mobbetallene for barn og unge med nedsatt funksjonsevne er høyere enn for andre barn og unge. Resultatet er at mange med nedsatt funksjonsevne har sår etter opplevelser fra skole og fritidsaktiviteter og bærer på vonde erfaringer. Dette fører til frykt for å oppsøke nye og ukjente arenaer. Eller som vi skrev i forrige KABBnytt – dette kan føre til isolasjonsskader.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 15 prosent av Norges befolkning i alderen 16-66 år har nedsatt funksjonsevne. Det betyr at vi kan være helt sikre på at det finnes mange med nedsatt funksjonsevne i kirken. Hvordan kan vi etablere inkluderende fellesskap og hvordan kan vi spre forståelsen om at forskjellighet også kan være en kilde til vekst og økt kompetanse? Og hva gjøres for å skape trygge rom for alle «brente» barn, unge og voksne?

Det finnes ingen quick-fix. Det hjelper ikke å skrive «alle hjertelig velkommen» i annonsen, i brevet eller på hjemmesiden. Vi må bli bedre på forarbeid. Vi må finne frem til de som har trukket seg såret tilbake. Vi må tørre å ta det første steget. Vi må starte med dialogen. Foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne er slitne av alltid å måtte passe på om ting er lagt til rette – det er så ofte at detaljer glemmes. Det som kan virke som små detaljer for noen, kan være avgjørende for andre. Vi må ta en telefon for å invitere og informere. Vi må lytte. Vi må vise vilje og evne til å legge forholdene til rette for at alle skal kunne delta.

Her burde kirken, menighetene og de kristne organisasjonene gå foran og vise vei! «A church of all and for all» – «en kirke av og for alle» er kjerneverdien til EDAN – et internasjonalt og tverrkirkelig initiativ som er oppnevnt av Kirkenes Verdensråd. Kjerneverdien forteller et tydelig evangelium – menneskelivet er hellig og ukrenkelig, alle har sin plass og vi er alle lemmer på Kristi kropp.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier at skolene ikke gjør nok for å inkludere elever med nedsatt funksjonsevne. Hvordan ville likestillings- og diskrimineringsombudet vurdert tilbudet som kirken, menighetene og de kristne organisasjonene gir til mennesker med nedsatt funksjonsevne? Jeg tror at svaret ville vært nedslående. Veien til en inkluderende kirke er ikke å tenke «vi» og «dem». Det er å ta på alvor at også de lemmene på Kristi legeme som føler seg ekskludert, har sin helt selvsagte plass.