Spør meg heller om hva jeg trenger!

Fredag 16.oktover var Thomas Tvedt på Dagsnytt 18. Her fortalte han om sin opplevelse i møte med to som utgav seg for å være fra en menighet i Oslo. De hadde en tydelig agenda om å be for han, slik at han kunne bli helbredet fra sin blindhet. Biskop Sunniva Gylver deltok også i sendingen.

Dessverre vet vi at hans opplevelse ikke er et engangstilfelle. Det er mange frimodige troende som tenker at de gjør en god gjerning i Guds navn når de vil be for de av oss som ser dårlig, eller som har en annen funksjonsnedsettelse. De glemmer at forbønn handler om å lytte.

Biskopen la vekt på at forbønn i seg selv kan være noe som gjør godt. Når vi strever i livet, er det godt når noen bærer børen sammen med oss gjennom bønn. Det bygger fellesskap og kan oppleves som omsorg.

Helt motsatt blir det når noen ber om at du skal bli annerledes enn den du er. Da kan man føle seg mindreverdig. Dersom Gud ikke svarer på bønnen, er det lett å tenke at man ikke tror nok, ikke er god nok, at det er noe feil med en, eller at man ikke hører til i fellesskapet.

I Johannesevangeliet møter Jesus en mann som var født blind. Disiplene spør: «Hvem har syndet? Han selv eller foreldrene hans, siden han ble født blind?» «Ingen av dem», svarte Jesus.

Vi har alle en ukrenkelig egenverdi, uavhengig av funksjonsevne, og skal ikke møtes som mennesker som må fikses. Vi har alle en plass i mangfoldet, og samfunnet skal legge til rette slik at vi kan finne vår plass med de ressursene og gavene vi har fått. Dette er også tatt inn i norsk lovgivning, gjennom inkorporering av CRPD i menneskerettighetene. Det forplikter.

Da Jesus møtte den blinde Bartimeus, spurte han: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»

Det er Bartimeus’ behov Jesus spør etter, ikke de andres. Det er hver enkelt av oss som skal kunne komme med det vi har behov for eller lengter etter. Der er Jesus et godt forbilde for oss.

Når noen på vegne av Gud vil be om helbredelse for oss uten at vi selv har ønsket det, er det en invadering av våre grenser, og kan i noen tilfeller oppleves som et overgrep. Derfor har det vært nødvendig for KABB, Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, å arrangere kurs i selvforsvar mot uønsket forbønn.

Vi skal alle kunne være trygge på vår egen verdi, vår tro og vår plass i samfunnet. Det er bare vi selv som vet hva vi innerst inne trenger, ønsker og har behov for.

Vi trenger alle å bli lyttet til.

Benedicte Aass, sokneprest i Sande i Vestfold og landsstyremedlem i KABB

Elisabeth Lund, generalsekretær i KABB