Bartimeus: Et blindt samfunn trenger helbredelse

 

-Hvis du ber, vil du få det du ber om. Er det så enkelt? Blir du helbredet fra din blindhet hvis du er sterk i troen og bønnen? Jeg tror ikke på en sånn Gud, skriver Heidi Andersen Madsen. Hun er selv synshemmet og kirkegjenger. Hva tenker hun om søndagens prekentekst i Den norske kirke?

Søndag handler prekenteksten (Lukas 18,35-43) i norske kirker om en blind tigger ved Jeriko. Markus forteller den samme historien, og gir oss også navnet hans: Bartimeus.

I kirkebenken har jeg hørt denne teksten mange ganger. Formidlet med ulik stemme, ulike ord.
Den blinde mannen som plasserer seg slik at han blir umulig å overse. Forsøkene på å bringe han til taushet, forsterker hans ønske om å nå Jesus.

Hva forteller denne teksten meg?

Hvis du ber, vil du få. Er det så enkelt? Blir du helbredet fra din blindhet hvis du er sterk i troen og bønnen? Jeg tror ikke på en sånn Gud.

Og hva er egentlig blindhet? Ville jeg ønsket å få normalt syn hvis jeg kunne helbredes?

Det er mange spørsmål som dukker opp. Med årene har jeg forstått at jeg ikke ser det samme som min seende familie og min normaltseende vennekrets. Men i kirkebenken kjenner jeg på takknemlighet. Fordi jeg har syn.

Jeg kan løfte blikket og se den klare, blå himmelen over kirketårnet. Jeg kan se fargene rundt meg. Jeg kan se bølgene som slår inn mot land. Kjenne gresset mot barbeinte føtter.

Kjenne ja. Jeg kan ta i bruk andre sanser. Lukten av kaffe, den myke ulla i garnet jeg strikker med. Kjenne varmen i hånda som stryker meg over kinnet, sola som varmer i ansiktet.

Jeg er mye mer enn synet mitt. I hverdagen havner fokus på alt jeg ikke mestrer. Jeg kommer til kort i et samfunn med krav om tempo, effektivitet, produktivitet.

I kirkebenken kjenner jeg hvor godt det er å bli minnet på at jeg er mye mer enn min synshemming.
Samtidig minnes jeg alle episodene, rasende og frustrert konkluderer jeg: «… hvis jeg bare hadde sett normalt, som alle andre!!»

Men i kirkebenken og ettertanken stiller jeg spørsmålet: Ville jeg hatt normalt syn? Hvis det fantes en mirakelkur. Ville jeg oppsøkt den? Svaret er enkelt – og vanskelig. Jeg kjenner ikke til noe annet. Og jeg har det jo egentlig ganske bra.

Det er upraktisk å ikke kunne kjøre bil, tungt å stadig måtte be om hjelp. Men likevel, ville jeg ønsket meg normalt syn?

Blindhet, hva er det egentlig?

Tiggerne på Karl Johan passeres av tusenvis av mennesker hver dag. Hvor mange stopper?
Mannen som ligger livløs på bakken? Ungdomsgjengen som plager et barn? Den prostituerte som blir banka opp av en kunde?
Stopper du? – Eller går du bare videre?
Den ensomme naboen, stikker du innom og slår av en prat? Kompisen som sliter med rus, kollegaen som er sykemeldt og «alle» vet at hun er deprimert?

Og hvordan reagerer du når ei i vennegjengen kommer ut fra psykiatrisk etter et selvmordsforsøk? Ser du? Stopper du opp? – eller lukker du øynene, plugger inn musikken og går videre? Du må jo rekke middag før trening.

Vi lever i et samfunn med stadig større blindhet. Tempoet øker, selvrealiseringen tar overhånd og vi mister vår neste av syne. Og da mister vi også Jesus av syne. Han ba oss om å være medmennesker og ta vare på hverandre, med et særlig blikk på de mest sårbare av oss.

Hvis blindhet innebærer å miste vår neste av syne, velger jeg heller mitt synstap.

Jeg ser kanskje ikke tiggeren eller ungdomsgjengen som plager et barn. Men jeg kan gi en håndsrekning når du trenger litt hjelp, ringe på hos naboen hvis jeg ikke har sett henne på en stund.

Jeg kan lytte til en venns smerte, tørke tårer. Og jeg har tid til å høre hvordan du har det – sånn egentlig.

Kanskje kan Bartimeus lære oss noe om styrke – å ikke gi opp, selv om det ser mørkt ut. Og at det ikke er farlig å bry seg om. Omsorg er fint å gi – fint å få.

Vi har alle et ansvar for å ta vare på det den andre legger i våre hender. Vi lever i fellesskap og er gjensidig avhengig av hverandre, blind eller ikke.

 

Her kan du høre søndagens tekst:
https://bibeltekster.podbean.com/e/den-blinde-mannen-ved-jeriko/

Få også med deg disse gode sakene om samme tema:
Blind i kirken – når prekenen handler om at en blind blir helbredet

Heidi Halvorsen i Synlige stemmer: Verdens heldigste

Fagartikkel av Hilde Løwèn Grumstad: Bartimeus –  en heldiggris til besvær

Fagstoff: Masteroppgave av Asbjørn Gabrielsen. Den sykes itnegritet og verdighet. Autonomi og helbredelsespraksis