Blind i kirken – når prekenen handler om helbredelse av en blind

 

Søndag handler prekenteksten om en blind mann som fikk synet tilbake da han møtte Jesus.
De er begge blinde.  Hun holder seg unna kirken på søndag. Han er prest og skal holde gudstjeneste. Hvordan er det å være eneste blinde i kirken når presten taler over en slik fortelling?

 

«Når teksten handler om helbredelse av blinde, blir det for tøft å være i kirken»

Heidi Halvorsen er fast skribent i KABB-prosjektet Synlige stemmer. Hun mistet gradvis synet, fram til det forsvant helt i voksen alder. Hun har vært med i ulike kristne sammenhenger. Slik reagerer hun:

– Å nei, er den blinde mannen prekentekst nå igjen?! Takk for advarselen, jeg skal gjøre det jeg kan for å unngå å gå i kirka denne søndagen. Dumt egentlig, siden jeg faktisk hadde tenkt å gå, men dette orker jeg ikke.

– Jeg orker ikke enda en som står på talerstolen og uttaler seg om den stakkars blinde fyren som var så heldig å få synet igjen! Eller som legger ut om hvordan det må være å leve uten å se. Jeg tar ikke enda et budskap om at Jesus kan alt, at Han er den samme i dag, at Han
fortsatt kan gjøre under, åpne blindes øyne …
– Jeg orker ikke en gang tanken på å få det i overført betydning – at den blinde kan være bilde på en synder som trenger å få øynene åpnet for sin synd og som da kan få ta imot Guds tilgivelse.

– Jeg tror ikke min reaksjon nødvendigvis er dekkende for slik de fleste synshemmede reagerer. For meg er det vanskelig nok å sitte i kirkebenken og lytte til andre av Jesu helbredelser, men når det kommer til helbredelser av blinde, blir det for tøft.

– Min første reaksjon i kirkebenken hvis jeg uforvarende er i kirka når en slik tekst er prekentekst, er å stikke av. Som blind er det dessverre umulig uten å lage oppstyr. Jeg klarer ikke å komme meg ubemerka ut av kirka. I beste fall vil det bli lyden av min hvite, sammenleggbare stokk som bretter seg ut, jeg som reiser meg, som garantert kommer borti minst et par folk og stoler på min vei ut, og kanskje er jeg ikke så heldig at jeg treffer rett på døra ved første forsøk heller.

– Nei, jeg kommer til å unngå kirka på søndag så sant jeg kan. Jeg takler det ikke. Og det gjør meg i grunn trist og litt sint, for jeg ønsker å høre til, være en del av dette fellesskapet.

«Jeg oppfordrer til ikke å tre løsninger ned over hodene på folk»

Magne Bjørndal er født blind, og jobber som prest i Nordhordland. Søndag skal han preke i to kirker i sitt prosti. Med mange års erfaring som prest, er det ikke første gang han må forholde seg til denne teksten:

– Jeg tar utgangspunkt i at jeg er blind, og sier at jeg gjerne skulle vært i Bartimeus’ sko (selv om han ikke er navngitt hos Lukas). Jeg peker også på at jeg som blind i verdens rikeste land på 2020-tallet har helt andre muligheter til å leve et aktivt og meningsfylt liv, enn en blind tigger på Jesu tid. Jeg leser og skriver punktskrift, bruker smarttelefon og nyter godt av støtteordninger av ulike slag. Det hadde vært fint å kunne se, men det viktigste er å få være en del av fellesskapet, og å kunne bruke evner og anlegg til gagn for andre.

Jeg legger også vekt på Jesu spørsmål til den blinde mannen: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Jeg oppfordrer til ikke å tre løsninger ned over hodene på folk, men at vi tar oss tid, og hører etter hva andre har på hjertet.

Også bispemøtets preses, Helga Haugland Byfuglien, skal holde preken over denne teksten i sin avskjedsgudstjeneste på søndag. Til avisen Dagen har hun sagt dette om hva hun vil legge vekt på:
– Enhver av oss må også be om å få synet igjen. At vi må få se på nytt det vi tror vi har sett en gang, mennesker vi har møtt en gang og som vi kan ha en oppfatning av, eller kristen tro som vi har vært borti, men har lagt til side.

Hennes avskjedsgudstjeneste i Nidarosdomen overføres på NRKP1 søndag kl. 11.03.

Her har vi mer om samme tema:
Heidi Halvorsen i Synlige stemmer: Verdens heldigste

Fagartikkel av Hilde Løwèn Grumstad: Bartimeus –  en heldiggris til besvær

Fagstoff: Masteroppgave av Asbjørn Gabrielsen. Den sykes itnegritet og verdighet. Autonomi og helbredelsespraksis

Søndagens prekentekst fra KABBs lydutgave av Bibelen