Innlegg

Så fint at du spør

- Mange situasjoner blir enklere, når noen tilbyr seg å hjelpe meg. Ute og inne. På butikken og i kirken, eller når du ser at jeg har en flekk på jakka, skriver Ranveig Bredesen. Hun er skribent i Synlige stemmer, der synshemmede skriver om sin hverdag. Fikk du med deg denne artikkelen fra i fjor? Den er fortsatt like aktuell.
Johanne sammen med førerhunden Hans.

Et hjelpemiddel som ikke kan settes i boden

- Førerhunden min er blitt en del av livet mitt. Jeg er så glad for å ha en firebent venn, sier Johanne Ausel.
Jon Ivar Dypedal med labrador.

-Jeg ble nektet adgang

- Maten smaker ikke like godt når en må krangle for å komme inn i restauranten. Etter at de skjønte at min hund med bøyle og sele faktisk er en førerhund, fikk vi slippe inn, men man blir ganske skjelven.
Jon Ivar Dypedal

Bedre å spørre enn å stirre

Jeg er sterkt svaksynt eller nesten blind om du vil. Jeg kan se at det kommer en buss, men det er umulig for meg å lese skiltet foran på bussen som forteller hvor den går. Det føles feil å late som jeg ser mindre enn jeg gjør, men noen ganger blir det nødvendig for å få hjelpen jeg trenger.