Tag Archive for: synlige stemmer
-Mitt julehjerte er litt slitt i kanten
-Da jeg var tjue år hadde jeg julehjerter opp i halsen. Ikke bare det, men all julepynt, glitter og stas, alle juletradisjoner med snev av kos og hygge gjorde meg provosert. For meg var alle rammene rundt julefeiringa bare rammer – tomme og uten innhold. Jeg ville ut og redde verden, skriver Heidi Halvorsen i Synlige stemmer.
Velkommen til kirken – om du kommer deg hit, da
"Jeg er blind, og vil gjerne i kirken. Det er ikke alltid så lett. Kirkerommet der jeg bor er ganske tilrettelagt, det er veien dit som er problemet. Slik er det for mange." Ranveig Bredesen er ukens skribent i KABBs Synlige stemmer. Er dette viktig, kanskje du liker og deler?
Å ta ordet i egen hånd
-Høyre pekefinger glir sakte over prikkene på arket. Jeg vil lære meg punktskrift! Fordi jeg har begynt å glemme hvordan forskjellige ord staves. Fordi det er godt av og til å få informasjon gjennom noe annet enn ørene. Heidi Halvorsen skriver om å ta ordet i egen hånd i denne ukens Synlige stemmer. Dette er skriveprosjektet fra KABB der synshemmede deler sine erfaringer.
Med hund i hjertet
Å dele hverdagen med en førerhund kan være så mangt. Det vi ofte ikke snakker om, er de tankene som dukker opp når en ikke lenger kan fortsette samarbeidet med en erfaren hund, skriver Tone Mathisen i Synlige stemmer.
Å møte mennesker
Menneskemøter kan være så mangt. De kan være flyktige og glemt etter noen øyeblikk. Eller de kan bli med oss i lang tid. Noen møter varmer i kroppen, mens andre kan etterlate følelser av sårhet, bekymring eller ubehag. Helena Redding er ukens skribent i Synlige stemmer.
Kaos og samspill
"Førerhunden min Raja og jeg er i godt driv på vei nedover fortauet. Denne dagen pisker regnet. Jeg lengter etter tørre klær og varm kakao. Likevel smiler jeg for meg selv. Flyten, anelsen om at Raja og jeg har funnet tonen her ute i en våt og litt vrien verden."
Ranveig Bredesen skriver om livet med ny førerhund i KABBs Synlige stemmer.
Skjøre skritt
Heidi Halvorsen i Synlige stemmer denne uken: For et og et halvt år siden fant mannen min og jeg en liten lysning i skogen. Det var en skråning og noen stubber der, et perfekt sted å sitte og bare være. Siden har jeg vært der mange ganger. Det har blitt mitt sted, et fristed der jeg kan puste, hente nye krefter, et sted uten forventninger av noe slag. Helt til nå.
Bare se – ikke røre
-Ordene om ikke å røre roper liksom til meg fra alle kanter. Jeg må konsentrere meg mer for å henge med. Folk rundt meg framstår til tider temmelig spøkelsesaktige og fjerne. Heidi Halvorsen setter ord på behovet for å "se" med fingrene.
Bartimeus: Et blindt samfunn trenger helbredelse
-Hvis du ber, vil du få det du ber om. Er det så enkelt? Blir du helbredet fra din blindhet hvis du er sterk i troen og bønnen? Jeg tror ikke på en sånn Gud, skriver Heidi Andersen Madsen. Hun er synshemmet og kirkegjenger. Hva tenker hun om søndagens prekentekst i Den norske kirke?
Her kommer vinteren!
For mange synshemmede er vinteren en utfordrende årstid. Slik er det for meg også: Snø og is gjør hverdagen mer krevende. For et år sida oppdaga jeg imidlertid noe som gjør at jeg nå gleder meg til snøen kommer. Heidi Halvorsen avslører hemmeligheten i ukens bidrag fra Synlige stemmer, for øvrig en reprise fra i fjor.
Så fint at du spør
- Mange situasjoner blir enklere, når noen tilbyr seg å hjelpe meg. Ute og inne. På butikken og i kirken, eller når du ser at jeg har en flekk på jakka, skriver Ranveig Bredesen. Hun er skribent i Synlige stemmer, der synshemmede skriver om sin hverdag. Fikk du med deg denne artikkelen fra i fjor? Den er fortsatt like aktuell.