Innlegg

-Endelig tør jeg å utvide min verden
-Etter at jeg ble blind var noe av det aller vanskeligste jeg måtte lære meg, å tørre å gå meg vill. Å tørre å utvide min nye lille verden, sier Helena Redding i Synlige stemmer.

Det meste må skje ved nærhet – når jeg ikke kan se
-På julaften kjenner jeg alltid på savnet etter synet. Det å ikke kunne se barnas glede er sårt, sier Helena Redding i ukens tekst fra Synlige stemmer.

Det lydløse språket
Noen ganger føles enklest å være bare i eget selskap. Da er det ikke noen «samtaler» jeg går glipp av, skriver Helena Redding i ukens tekst fra Synlige stemmer.

Blind – for meg et vanskelig ord
Blind. - Er det ikke rart hvordan et ord på kun fem bokstaver, kan vokse seg så tykt i munnen, så tykt at jeg nesten ikke får dyttet det ut med tunga? skriver Helena Redding på tilgjengelighetsdagen 15. oktober.

Vondt – dobbelt vanskelig
Alt er i unntakstilstand, vi lever i koronatid. Hvordan føles det å miste et kjært familiemedlem - en personlig krise - når hele samfunnet er i krise fra før? Helena Redding skriver i Synlige stemmer.

Trivsel og trygghet i kirken
-Jeg trives veldig godt i kirken. Det gode samværet og budskapet i tekst og salmer fyller meg med håp og fred. Men det har ikke alltid vært slik, i perioder har jeg trukket meg unna kirken for å lege en sart sjel. Helena Redding skriver i ukens Synlige stemmer.

Synshemmet bestemor
-Vi sto der, min ektefelle og jeg, med hver vår pakke. Jeg åpnet min forsiktig, og kjente etter innholdet med fingrene. I pakken var det en kopp med teksten: "Verdens beste bestemor". Helena Redding skriver om være synshemmet i møte med barnebarn i ukens Synlige stemmer.